Rehabilitering & sosialisering

Når du får en usosialisert katt i hus er det en annen type katt enn det du kanskje har hatt tidligere. Du kan ikke forvente at katten vil søke kontakt eller ønske nærhet av deg slik du kanskje har tatt for gitt tidligere. Dette er en katt som i starten ikke forstår at den er tryggere enn den noengang har vært, og som behøver tid til å lære å stole på deg. Alle katter er individuelle som oss mennesker, derfor finnes det ingen fasit på hvor lang tid rehabilitering tar uansett hvor gammel katten er, hvilken erfaring/traumer den har eller hvor den kommer fra.

Lær å forstå katter
Du vil lære utrolig mye om hvorfor katten oppfører seg som den gjør ved å lese om kattens forfedre, og kattens sanser og egenskaper. Dette burde du virkelig gjøre skal du huse og ta vare på en usosialisert katt. Les "Fakta om katter-delen" i vår veileder på forsiden.

Prøv å sett deg inn i kattens situasjon. Prøv å se ting fra kattens side. Gjør deg liten og tenk at du føler deg alene i verden og ikke vet hva som foregår. Forestill deg at du er en liten skapning revet vekk fra alt du er vant med og at du ikke forstår hvorfor. Du vet ikke om du er trygg eller om skapningene som er der vil deg vel. Dine sterke sanser forsterker inntrykkene av alt det nye og du er redd og forvirret.

Siden vi startet vårt arbeid har våre Facebook-lesere fått følge flere av redningskattene våre gjennom rehabiliteringsprosessen, og vi har gang på gang bevist at redde og ville katter kan bli tillitsfulle, harmoniske og kosete familiemedlemmer.

Nedenfor har jeg prøvd å beskrive prosessen med rehabilitering som jeg har utviklet etter min erfaring med usosialiserte, traumatiserte og vanskeligstilte katter.

Kattens startnivå
Før du leser videre kan det være greit å stadfeste hvilket sosiale nivå katten er på.

1) Usosialisert: Katten har aldri hatt menneskelig kontakt før og må sosialiseres fra bunnen av. Katten er veldig redd og anspent. Enten sitter den og oppfører seg sint med fresing, spytting og knurring, spretter rundt i rommet, kanskje tisser og bæsjer seg ut eller "fryser" og oppfører seg apatisk. Kattene gjemmer seg gjerne så snart du er i nærheten/i rommet.

2) Grunnstadium: Katten som f.eks. har vært matet utendørs eller vært rundt mennesker, men aldri vært inne eller latt seg bli tatt på. Kan løpe vekk og frese, men kommer tilbake i troen på at det blir mat å få. Katten er i startgropa av tillitsbygginga og trenger ikke alt for lang tid til å takle å eksistere sammen med deg - altså, tåler at du steller med tingene h*ns og er i rommet uten å få totalt panikk.

3) Halvtam: Katten er ganske komfortabel rundt deg. Tør å være på gulvet med deg og spise, leke, ta imot godbiter og er snart klar for berøring. Katten er tydelig nysgjerrig og vet at du har god mat og leker å by på. Kommer bort til deg, spiser kanskje godbiter fra hendene dine, går med halen høyt og begynner etterhvert å gni seg rundt beina dine.

4) Innspurt: Katten begynner å venne seg på kos og er i siste stadium av rehabiliteringen. Det som mangler her er at katten blir enda mindre anspent og skvetten rundt deg, tåler å bli berørt mer og gjerne kan øves på å løftes på. Sistnevnte er ekstremt positivt, men kan muligens måtte vente en stund til. Katten oppsøker deg for kos og oppmerksomhet. Er veldig sosial eller avslappet.

Disse stadiene representerer også hvilken fase i rehabiliteringsveillederen min katten sannsynligvis er i. Men dersom katten er helt ny hos deg kan du gjerne starte på stadiet før.

Forhåndsregler
Det kan virke håpløst å håndtere katter som ikke er vant med berøring, men det finnes råd. Først og fremst noen viktige bud:

Aldri ta på katten uten god beskyttelse, og helst ikke i det heletatt. Du traumatiserer katten og setter deg selv i fare. De kan jo ikke fortelle oss med ord når vi går over grensene deres, så ta fres, knurr og spytt som en advarsel.
Ikke la andre dyr være i nærheten. De kan gjøre situasjonen verre (unntak: kattevennlige, tamme katter kan i tilfeller hjelpe rehabprosessen).
Ikke nærm deg en sky katt når du er oppkavet, stresset eller redd. Den kjenner energien din.
Husk å ta stivkrampevaksinen om det er over ti år siden sist.
Prøv å alltid sett deg inn i katten sitt ståsted og gjør deg liten, varsom og forutsigbar.
Ikke la hvem som helst oppholde seg rundt katten uten deg tilstede. Ta hensyn til kattens tilstand og sosiale stadium.

Handleliste

Skåler (gjerne med stativ)
Dokasse uten overbygg
Tisselaken
Tepper/håndklær
Ormkur
Kattesand
Lite klorestativ/brett
Kattemat og -snacks
Lange strips
Transportbur
Stort gitterbur for hund

Forberedelser:

(Om du har en helt vill og usosialisert katt)

Start med et separat rom:
Og det må ikke være så alt for stort. Store rom med mye lyder, situasjoner og trafikk er skummelt for katten, og den kan finne på å gjemme seg under sofaen i flere uker uten at du oppnår ordentlig kontakt eller fremgang. Jeg anbefaler badet som et godt rom å bruke. Der er det lunt, varmt, roligere, få/små vindu og jevnt med besøk av mennesker.

Å holde den nye katten på et separat rom er viktig både for at katten skal få en gradvis tilvenning til en liv med mennesker, men også med hensyn til andre dyr du har. Det er viktig å ta hensyn til at de ikke bør møtes med en gang og potensiell smittefare du ikke kjenner til enda.
Oppstalling for gradvis tilvenning og enklere dyrlegeturer:
Hvis katten ikke er tam og er veldig redd kan det være lurt å la den bo i et stort hundebur i starten. Vi pleier å bruke gitterburene fra Europris i størrelse XL. I dem er det god plass til både mat, do og liggeplass. I denne størrelsen holder det med ètt, men du kan gjerne stripse sammen to-tre stk slik vi har gjort på bildet. Da har katten ekstra plass å bevege seg på, noe som selvfølgelig er fint.

Grunnen til at oppstalling er en fin start er fordi katten får mulighet til å bli godt kjent med få ting om gangen. Et lite område, katteutstyr og alt dette blir kjente lukter, kontra direkte tilgang på et åpent rom med masse kriker, kroker, møbler og fremmede lukter. Ville katter pleier å få panikk og da enten gjemme seg på den verst tenkelige plassen slik at dere ikke får noe kontakt, eller prøve å bryte seg ut hvor enn den tror det er muligheter. Noen spretter veggimellom og prøver å klatre opp veggene. De skremmer rett og slett opp seg selv. Det slipper de ved å ha alt de behøver på et mindre område til å begynne med.
Innredning av buret:
Sørg for at mat, vann og kattedo er mest mulig separert. La reiseburet til katten stå i buret. Dette vil katten ofte bruke som seng/hule og det gjør det også lett å få med seg katten til veterinær eller andre steder. Du sparer å måtte "fange" katten igjen, noe som ofte resulterer i panikk og kjipe situasjoner for begge parter. I starten kan reiseburet stå åpent og du kan ta av døren, men etterhvert som pus faller til ro kan du ta av toppdelen så pus ikke er så bortgjemt.

Husk å legge laken/tepper over burene så de får "vegger og ikke føles alt for åpne. Det kan nemlig gjøre katten urolig.

168704438_1067766880382148_4313534685931

Før du installerer katten på rommet du har valgt må du "sikre" rommet. Ta bort alt du er redd for skal bli ødelagt. Noen katter kan klatre, rote og styre på i starten for å prøve å finne en vei ut. Dekk vinduet med noe og sørg for at det er lukket. Har du badekar eller dusj med åpning under må du tette glipen, ellers vil katten insistere på å ligge der og du kommer ingen vei med rehabiliteringen. Det gjelder generelt potensielle gjemmesteder, så tett der du tror katten vil kry seg vekk. Dekk til møbler du er redd for. Det er fint å bruke tissekladder.
Har du radio, kan du la den stå svakt på inne på kattens rom. Slik blir den vant med menneskelyder uten å ligge og fokusere på hver en lyd som kommer fra utenfor rommet sitt.
Fortvil ikke hvis katten ikke spiser eller går på do på et par dager. Det er svært typisk for usikre katter på helt nytt sted. De kryr som regel bort under noe og ligger pal der i starten, og vil kun bevege seg vekk når hele huset sover.
Husk å innstill deg på å ha en rolig og trygg energi før du går inn til katten. Aldri gå inn om du er stressa, irritert, trist eller oppkavet. Beveg deg som om du ikke vil vekke noen som sover. Vær rolig, varsom og gjør deg liten sammen med katten. Unngå brå bevegelser og høye lyder.
Sørg for å ha stivkrampevaksinen oppdatert. Er det mer enn 10 år siden sist du tok den, må du ta en ny. Husk også alltid å verne deg med tykke hansker og pledd dersom du må svært nær eller ta i en usosialisert katt.
IKKE ta på katten før du har fulgt veilederen og katten har kommet til det punktet at den er klar.

Kroppsspråk og lyder til redde katter

Ved å lære å lese kroppsspråk, kan man forstå katten bedre. Fra naturen av kommuniserer de hovedsakelig med kroppsspråk og lukt, ikke verbalt som oss mennesker. Det kan hjelpe deg å huske på dette når du skal omgås en redd katt. Kanskje du da kan tenke deg til hvordan katten kan misforstå ditt kroppsspråk, øyekontakt, holdninger og handlinger.

Tre typiske tilstander for frykt:

Fight:
Når katten oppfører seg truende og aggressiv. Dette er kun et uttrykk for usikkerhet og frykt. Noen kan uttrykke sin usikkerhet ved å murre, frese, "spytte" og remje - gjerne dypt. Noe av det viktigste du må lære om usikre katter er at de kan oppføre seg etter regelen "best å være føre var". Det betyr at de sier ifra heller en gang for mye enn for lite, fordi de vil unngå ubehagelige situasjoner for alt de kan. Første advarsel er murring eller fres, det andre kan også være mer av dette, mest siste beskjed kan bli fysisk, som en dask, spytt eller bitt, så respekter grensene katten setter og stopp etter første advarsel.
Flight:
Flyktende (hopper panisk rundt og prøver å desperat å finne en vei ut av rommet). Slike katter kan oppføre seg slik over en periode og ikke bare ved første introduksjon. Det beste du gjør er å gjøre deg liten, sette deg på huk og være helt stille når katten flyr rundt. Noen katter kan tisse eller bæsje seg ut. Hold deg så rolig som mulig. Hvis du blir redd, gå ut av rommet. Frykt er negativ energi som ikke hjelpe på en usikker katt.
Freeze:
Apatisk (sitter pal uten å røre seg, følger deg med store øyne).
Mange misforstår dette med at katten kan være tam, men usikker. Det kan likevel være enklere å komme innpå en apatisk, usosialkatt, fordi de trenger ikke å angripe. Samtidig er de uforutsigbare, fordi de kan angripe uten å gi annet forvarsel en å sitte stille og følge deg.

Øyne og blikkontakt

Oppsperrede øyne og store pupiller kan i visse situasjoner være tegn på at katten er svært redd og føler seg truet. De kan, men må ikke utagere.
Blinking eller kniping med ètt øye sees ofte hos usikre katter. De er ofte ikke utagerende i dette tilfellet, men i mer "freeze"-tilstand.

Ører

Lave/flate: Redd og usikker.

Forskjellige: Følger med, men er usikker.

Holdning

Sitter sammenknytt, hodet trukket tilbake og har alle poter og hale inntil/under seg: Typisk redd holdning. De ønsker helst å gjemme seg og er unnvikende.
Gjør jeg større, ryggen blir høyere, pelsen stritter både på rygg og hale, frempotene spredd: Veldig redd og klar til å utagere.

Veileder for rehabilitering

(Jeg deler prosessen opp i fire faser)

Fase 1) Grunnleggende sameksistens:

Når du nettopp har fått en usosialisert, traumatisk eller usikker katt i bør du først gjøre forberedelsene nevnt ovenfor, deretter gjør du klart rommet FØR du slipper katten innpå det. Når du skal sette katten inn på rommet sitt, bare sett buret midt på gulvet, åpne luken forsiktig og gå din vei. Når katten tør vil den løpe ut av buret og finne seg et gjemmested. Gi katten tid til å omstille seg de nye omgivelsene. Det kan være svært traumatisk for katter å komme til et helt nytt sted, fordi de har så sterke sanser som gir dem overveldende mange inntrykk på èn gang.

I de første dagene/uken bør du bare være på kattens rom for å fylle på mat, vann og holde kassen ren dersom katten er av den veldig redde typen beskrevet under. Er katten derimot vant med mennesker fra før, kan du bruke litt tid på å sitte der innimellom, men ta ikke direkte og fysisk kontakt. I denne første fasen skal katten bare oppleve og innse at dere to kan eksistere sammen uten å ha kontakt. Det er viktig at katten ser at du ikke krever noe av den, for katten har mer enn nok med sine egne forvirrende tanker og følelser på dette tidspunktet.

Et godt tips for deg som vil prøve å gjøre mest mulig "riktig" og grundig: Prøv å lær deg å forstå kattens språk. Da mener jeg ikke "mjau", men å analysere øynene, ørene, kroppsholdningene, faktene og lydene. Husk at katten sannsynligvis ikke forstår hvorfor den er tatt til fangenskap inne på dette rommet med skapninger den ikke stoler på. Prøv å forestill deg hvordan det ville vært å oppleve for deg selv.

La katten være i fred og lat som om den ikke er der - samtidig som du tar hensyn til å være varsom og ikke-truende. La den se at dere kan eksistere samme uten at du krever noe av den. Katter trenger ikke bare påvenning og tillitsbygging til mennesker, men også å bli trygg på nye steder. Nye ting, lukter og lyder er alt med på å gjøre katten usikker i starten. La pus bli vant og trygg med omgivelsene først mens dere bare eksisterer sammen.

2) Gode assosiasjoner:

Når katten er komfortabel nok til å komme mer frem og virker mer tilgjengelig for kontakt, belønn pus med godbiter og god mat hver gang du tar litt kontakt. Less is more. Ta kontakt bare litt om gangen og gå etterpå.F.eks: La pus være på et trygt sted og kast bort litt godbiter. Om pus tør å spise dem mens du er tilstede, gå din vei. Det er et stort trygghetstegn!

Fortsett med dette en periode. Etterhvert vil pus begynne å håpe og forvente godis når h*n ser deg og kanskje begynne å løfte på hodet eller våge seg litt frem. Ser du tegn til at katten er litt nysgjerrig eller håpefull, kan du prøve å lage stier av godis for å få pus lengre ut på gulvet og nærmere deg. Sitt musestille mens du gjør dette! Du bør ikke holde på med katten dersom du er stresset eller oppkavet på et vis. Katten merker det og blir ubekvem og usikker.Nøkkelen er prøve å forstå hvor grensa til katten går og bygge sakte, men sikkert videre på det. Du må godta at dette tar tid. Det finnes ingen fasit på hvor lang tid det går mellom de ulike fasene, men det er ofte snakk om uker til måneder.

PS: Vær klar over at i denne fasen og fremover kan katten forandre kroppsspråket sitt. Om den i utgangspunktet var veldig stille og passiv, kan du oppleve at den murrer og freser til deg. Det kan føles ut som at katten tar steg tilbake, men det gjør den egentlig ikke. Årsaken til forandringer er at katten endelig tør å vise frykten sin i stedet for å være i "freeze"-tilstand. Husk at murring og fres ikke er farlig. Det er bare kattens måte å vise deg sin frykt og sine grenser på, så ikke bli stresset og redd. Fortsett og sameksister og bygge gode assosiasjoner. Denne fasen vil oftest gå over etterhvert.

Når pus tør å komme helt bort til deg for å hente godbiter så har dere kommet langt! Nå kan dere prøve å leke sammen. Jeg anbefaler ei "fiskestang", en pinne med tråd og et "agn" i. Den er fin fordi da kan dere leke uten at du er så nærme pus. Lek er dessuten en viktig del av rehabiliteringen fordi pus lærer å fokusere på noe annet enn deg når dere er sammen. De glemmer at du er den "skumle" og tør å bevege seg mer, ser opp og blir mer vant med ting som er over seg.

3) Påvenn berøring:

Når katten kommer frivillig ut på gulvet og tar kontakt med deg kan du etterhvert venne katten på berøring - MEN ikke med deg selv. Det blir i siste fase! Bruk alltid leken eller noe som katten er trygg på til å begynne å røre katten med. Fiskestang-leken er bl.a. et godt eksempel. Stryk den forsiktig i nakkeregionen og noen cm ned på katten. Jeg sier nakken fordi der er ikke katten kilen. (Katter er veldig kilne og hypersensitive av seg!)

Beveg leken på siden/skuldra og se hvordan katten reagerer. Du må fortsatt huske at "less is more". Stopp heller før du presser kattens grenser for mye. Du vil ikke at de skal sitte igjen og huske at noe var ubehagelig. Dersom det går bra å stryke katten på siden kan du prøve å bevege leken under haka på pus. Kanskje vil pus rykke hodet bak og prøve å bite etter leken. Det er greit. Det er bare et tegn på usikkerhet og at katten prøver å ta litt kontroll i situasjonen. Noen katter forstår ikke hvorfor du stryker dem under haka, men så kan dette faktisk være den første opplevelsen de får av at berøring er godt. Da vil du se at katten strekker på halsen og vipps så kom dere et steg nærmere!Selv om dette fungerte nå, kan det ta flere runder før katten reagerer likedan igjen, så ikke fortvil. Fortsett å varsomt tilnærme deg steder katter liker å bli rørt, hvor de ikke føler seg truet eller er for kilen. (Katter føler seg truet av ting som kommer ovenfra og er ofte veldig kilen bakerst på ryggen og under magen.)

4) Uanspent sameksistens:

Når du har gjort steg 3 i en periode og katten er ganske bekvem med lek, berøring med leken og med å være sosial med deg, er det klart for å prøve neste steg; Berøring med hånda!Det som ofte fungerer veldig bra er å gi katten noe godt som den blir alldeles oppslukt i, som våtfôr. Det er derfor viktig å ikke gi alt som katten synes er kjempegodt alt for ofte, fordi du trenger å ha noe å bestikke dem med.

Du kan f.eks bruke kattesnacks til vanlig og våtfôr når dere skal øve på berøring. Server måltidet og sett deg i "blindsonen" til katten. Altså på skrå bak ryggen dens. Sitt rolig og pass på at du har en trygg og behagelig energi først. Klart du kan være spent, men det er forskjell på det og å være redd eller stresset. Løft hånden din kjempestille og forsiktig, og rør pus på nakken. Så varsomt at du blir usikker på om katten kjente det, men katten vil reagere - det tør jeg nesten å love deg. Som sagt så er de veldig sensitive. De merker til og med et lite blås i pelsen. Katten snur seg kanskje og ser på deg, for så å begynne å spise igjen. Her må du prøve å vurdere hvor stresset katten er eller om maten er viktigere enn usikkerheten ovenfor deg. Dersom det sistnevnte gjelder kan du prøver å røre katten likedan en-to ganger til, og så gi du deg. Etter noen runder vil du forhåpentligvis merke at katten slapper av selv om du tar på den og da kan du begynne å bruke mer av hånda og stryke den med bestemt i nakkepartiet og på hodet. Ikke beveg deg så langt ned på ryggen. Nakken og halsen er tryggest for kattene. Du må la dem føle at de har kontroll og det har de når du koser med dem nært munnen. Det høres kanskje skummelt ut for deg, men for kattene føles det sikrere. Gjør dette maks én gang om dagen.

Når katten ikke skvetter eller snur seg lenger av at du tar på h*n, tyder det på at den venner seg på berøring og kanskje til og med liker det. Kanskje vil du se at halen løfter seg og høre antydninger til maling. Det er viktig at du hele tiden husker at hvert et lite fremsteg er stort og nytt for katten, så glem at du er utålmodig! Nå katten er nylig begynt å godta berøring bør du også heller stoppe tidlig med det du gjør tross at katten kanskje viser interesse for mer berøring. Da forlater du katten med en positiv opplevelse som de husker. Du stoppet før de ble overstimulert og stresset.Når katten er kjent med deg og føler seg trygg på rommet den har vært på, kan du begynne å sette opp døren og la katten gå inn og ut ettersom den føler for. Kanskje start med noen minutter om dagen og utvid "åpningstiden" etterhvert. Slik får katten utvide horisonten i sitt tempo. Husk å ALDRI steng døra til rommet katten har blitt mest kjent med, fordi det blir som et fristed.