Leversykdom (+ råd for behandling!)

Oppdatert: 29. jul.

Dette er en grundig artikkel som tar for seg både leverens funksjoner, mulige sykdommer og behandling. Hvis du allerede vet hva som feiler katten din og trenger behandlingsråd, finner du dem mot slutten av artikkelen.

Bilde: Vår Condie under behandling av fettlever og pankreatitt.

Leverens oppgaver og funksjoner

Leveren er et stort og livsviktig organ i kroppen som ligger i front av magen hos kattene. Den kalles noen ganger "kroppens fabrikk" fordi dens mange oppgaver og funksjoner involverer bl.a. bearbeiding av næringsstoffer, lagring og rensing. Vi skal se litt nærmere på noe av dette, fordi det vil gi deg bedre forståelse for hvorfor katten blir syk og hvor alvorlig man må ta det. Det hjelper deg også å forstå behov katten vil ha under behandling.

Noen av de viktige tingene leveren gjør:

Lagrer viktige næringsstoffer som jern, kopper vitaminer, jern, kopper.
Renser blodet for skadelige stoffer og gift.
Tar imot og bryter ned medisiner.
Kvitter kroppen med ammoniakk.
Produserer kolesterol og andre fettstoffer.
Tar imot og lager glukose (derfor relatert til diabetes.)
Produserer visse proteiner som får blodet til å koagulere eller levre seg så blødninger kan stoppe.
Produserer immunfaktorer som hjelper kroppen å motstå infeksjoner, samt fjerne bakterier fra blodet.
Produserer galle, som er viktig for å frakte bort avfallsstoffer og bryte ned fett.

Interessante fakta om leveren:

Består av nesten bare vann.
Svekkes ikke av alder og kan være god hele livet.
Den er det eneste organet i kroppen som kan regenerere seg etter skade og om deler av den er blitt fjernet. Den kan også regenerere seg selv når den bare har 20% fungerende celler igjen.

Hvorfor leveren er sårbar

Selv om leveren er et fantastisk organ, er det begrensninger for hva den tåler. Den direkte blodtilførslen mellom tarmen og leveren gjør leveren svært utsatt for forgiftning - spesielt for gifttyper som katter ikke har egenskapene til å takle. Katter er også i sammenligning med andre dyr ekstra sårbare for å utvikle fettlever, fordi de tåler dårlig å ikke få i seg nok næring. Om de spiser for lite eller ingenting på 3-4 dager, reagerer levra deres med å gå i nødmodus. Det er dette som gir fettlever. (Dette kommer det en egen artikkel om etterhvert.) Vi ser ofte at katter vi nettopp har reddet har forhøyede leververdier på blodprøvene sine. Dersom andre ting ser greit ut drar vi hjem, prøver å få i pusen godt med næring og på neste blodprøvekontroll har vanligvis leververdiene normalisert. De økte leververdiene har i slike tilfeller vært forårsaket at katten ikke har hatt tilgang på nok mat. Men dette er ikke det samme som når katter faktisk har nok god tilgang på mat, men likevel ikke vil spise, så det må du alltid ta på høyeste alvor. Kontakt alltid veterinæren din raskt om du merker en endring i katten din sine matvaner.

Sykdommer som kan ramme leveren:

Hepatitt (betennelser i leveren)
Hepatisk lipidose (fettlever: opphopning av fettceller pga. anoreksi)
Leversvikt (total funksjonssvikt)
Cirrhose (arrdannelse etter langvarig skade/sykdom)
Hepatisk encefalopati (hjernelidelse pga. leversvikt eller cirrhose)
Kolangitt og kolangiohepatitt (betennelse i galleganger)
Pankreatitt (bukspyttkjertelbetennelse)
Forgiftning/overdose
Felin infektiøs peritonitt (FIP - komplisert lidelse, finnes i to varianter)
Toksoplasmose (parasitt-sykdom)
Felin leukemivirus (FeLV)
Diabetes mellitus
Hypertyroidisme (høyt stoffskifte)
Levercyster
Leverkreft (pga. tumorer eller spredning)
Amyloidose (proteinforstyrrelse som kan gi ruptur og blødninger)
Hepatisk peliose (unormal blodopphopning i leveren. Kan også gi ruptur og blødninger)
Kolecystitt (betennelse i galleblæren)
Galleblæreruptur (at galleblæren sprekker, f.eks. pga. kolecystitt)
Galleobstruksjon (komplikasjon av andre problemer)
Gallestein (generelt sett ved kolecystitt)
Leverikteinfeksjon (uvanlig, men kan føre til kolecystitt)

Problemer med leveren sees også ofte i sammenheng med problemer i galleblæren og bukspyttkjertelen. De tre organene gjør et viktig samspill, derfor påvirker de også gjerne hverandre.

Leveren har en enorm reservekapasitet, som betyr at totalt leversvikt (at minst 2/3 av leveren er rammet) sjelden skjer. Men oppdager man leverproblemer veldig sent kan det dessverre resultere i leversvikt.

Symptomer

Symptomene på leversykdom kan være vage og avhenger av årsak og alvorlighetsgrad. Det lønner seg å være observant og kjenne katten sin godt for å være tidlig ute.

Dårlig appetitt
Oppkast
Vekttap
Gulsot
Økt tørst
Diaré
Feber
Blodpropp
Magesår
Ascites (væske i buken)

Diagnostisering

En rekke blodprøver kan påvise problemer med leveren og sette diagnose. Røntgen og ultralyd kan være lurt for å se på størrelsen og fasongen på leveren, se etter gallesteiner og andre problemer med galleblæren. Aspirasjon eller biopsi kan brukes for å ta prøver for å analysere bakteriekultur, celler og vev, evt. toksikologi.

Bilirubin i blod og urin kan være økt.
Leverenzymer produseres i leverceller. Man kan måle dem i blodet. Hvis leveren er skadet (eller gallestrømmen hindres) kan enzymkonsentrasjonen i blodet økes. Verdiene man ser det på kalles:
- ALT
- ALP
- AST
- GGT
Gallesyre: Produseres av leveren og er viktig for fordøyelsen av fett i tarmene. Ved leversykdom kan det være en obstruksjon som hindrer gallestrømmen. Da kan gallekonsentrasjonen i blodet være forhøyet. Gallesyretesten gir informasjon om leverfunksjonen.
Hematologi: Ser på tilstedeværelsen av røde og hvite blodceller i blodet. Dette kan gi en indikasjon på om det er en underliggende infeksjon eller betennelse i leveren.
Protein i blodet

Blodprøvesvar kan hjelpe å bekrefte leversykdom, men det kan være vanskelig å si noe om alvorlighetsgraden fra testene alene. De kan heller ikke avsløre de underliggende årsakene. Noen av blodforandringene kan også være forårsaken av andre sykdommer som diabetes mellitus og høyt stoffskifte, så ekstra tester kan være nødvendig for å utelukke dette.

Med røntgen kan man vurdere størrelsen på leveren, og med ultralyd kan man vurdere både størrelsen og strukturen leveren har. Man kan også se etter fortetning som kan hindre gallestrømmen. Det kan hjelpe å finne årsaken til leverproblemene.

Ofte er biopsi (vevsprøve) av leveren nødvendig for å kunne stille riktig diagnose og velge riktig behandling. Dette gjøres vanligvis under sedasjon og er et veldig lite inngrep. Prøven må sendes for analyse.

Behandling av leversykdom

Behandlingen avhenger veldig på årsaken bak problemet, derfor er tilstrekkelige tester viktig. I tillegg til behandling mot en konkret diagnose (ofte er leverproblemer en konsekvens av et annet problem,) er støttebehandling hjelpsomt (som væsketilførsel når katter er dehydrerte, tilstrekkelig fôring og medisiner for å hjelpe leverfunksjon og hindre blodpropp).

Skal du ha best mulig sjanse for å lykkes med behandlingen, er det viktig at du er disiplinert og ryddig. Her kommer mine beste tips:

Lag deg en god oversikt over når katten skal fôres, gies væske, medisiner og kosttilskudd. Du kan lage et skjema for det i en egen bok eller i dokument på data. Skjemaet ditt må vise tidspunkt, hva du gir, mengde og det er lurt å notere seg hvordan katten oppfører seg gjennom døgnet.
Skaff alle anbefalte kosttilskudd og medisiner.
Dersom du har problemer med å få i katten næring og medisiner, burde få innlagt en sonde på katten.
Sørg for at katten er godt hydrert og legg den inne på drypp om mulig/nødvendig. Anbefaler deg å få opplæring i å gi væske under huden på katten selv. Du vil da behøve tilhørende utstyr (pose med natriumklorid for subkutant bruk, engangssprøyter og kanyler.)
Sett opp alarmer på telefonen din så du ikke glemmer fôring og medisinering.
Ha en "reiseveske" klar med noen viktige ting i dersom dere brått må reise til veterinær. Anbefaler også å ha kattedo og kattesand klart i bilen.
Ha jevn oppfølging med veterinæren din slik at dere har kontroll på sykdomsstatusen og kan ta nødvendige tiltak underveis.

Bilde: Noe av et skjema jeg lagde for å holde kontroll på alt.

Diett for katter for leversykdom

Du kan hjelpe leveren med å fungere og hindre ytterligere skade betydelig med å fôre katten riktig.

Protein av høy kvalitet (for å redusere belastning på leveren)
Fett av høy kvalitet
Lettfordøyelige karbohydrater
Tilsett relevante vitaminer og antioksidanter (beskytte celler og unngå mer skade)
Minst mulig natrium (for å unngå væskeopphopning.)
Probiotika, fiber og væske for å forebygge og behandle diaré. Det kan også forebygge utvikling av hepatisk encefalopati.

Husk å alltid innføre kostholdsforandringer gradvis. Det øker sjansen for at katten din aksepterer den nye maten uten å bli syk.

OBS:

- Om katten din nekter å spise og har fått fettlever, kan innleggelse av sonde være nødvendig.

- Ved hepatisk encefalopati kan å gi lite proteiner redusere ammoniakkproduksjonen.

- Ved ascites er lite natrium/salt viktig for å forebygge forverring.

Bilde: Noe av utstyret som ble brukt underveis i behandlingen.

Viktige kosttilskudd

Om man skal gå til den absolutt anbefalte og prima behandlingen for leverproblemer, kan man ikke glemme kosttilskudd. Kosttilskudd så viktig for katter med leversykdommer fordi en lever som ikke fungerer optimalt, klarer heller ikke å ta til seg vitaminene, mineralene og antioksidantene den skal. Dette kan igjen føre til ytterligere funksjonsproblemer i leveren.

Silymarin Dette er et ekstrakt fra mariatistel-planten (milk thistle) som finnes i de fleste kosttilskudd som er spesielt laget for pasienter med leversykdom. Silymarin beskytter levercellene med sine antioksidanter, betennelsesdempende og immun-regulerende effekter. Her er Dorwest sin mariatistel-olje. Silymarin finnes i de fleste kosttilskudd beregnet på leverproblemer, som WePatic, DenaMarin.
Vitamin K (kan injiseres på klinikk eller fåes som tablett.) Mangel på vitamin K kan gi alvorlig koaguleringsproblemer for blodet og øker sjansen for blødninger. Å gi K-vitamin kan spesielt være viktig for katter som skal gjennom invasive prosedyrer, som leverbiopsi og innlegging av sonde.
Vitamin E E-vitamin har mange fordeler for kroppen, som å fjerne "frie radikaler" som kan skade celler og DNA. Det reduserer også fibrose (arrvev) som er vanlig ved noen tilstander.
B-vitaminer (kan injiseres på klinikk eller gies som tablett/kapsel) Mangel på visse B-vitaminer, som B6, B12 og B1 kan forverre leversykdommer. Injeksjoner med B-complex eller spiselige kosttilskudd er derfor viktig for å unngå dette. For B12 finnes det også separate injeksjonspreparater og kosttilskudd (Cobalaplex). Veterinæren kan ta blodprøver for å se om katten har B12-mangel og dette burde følges med jevnlig hos katter med leverproblemer.
S-adenosylmetionin (SAMe) SAMe er en modifisert aminosyre som beskytter cellene mot å bli skadet, hjelper dem å regenereres og forbedrer gallestrømmen.
Gurkemeie Eller "turmeric"-tilskudd for katter kan hjelpe å detoksifisere leveren. Det kan også ha anti-inflammatorisk, forebygge kreft og har fordeler for de med artrose. Anbefaler Dorwest sine produkter.
FortiFlora Et probiotika-produkt i pulverfor som kan kjøpes på dyreklinikk. FortiFlora er lett å bruke fordi det kan strøes eller blandes inn i maten, og fordi katter pleier å synes det smaker godt! Men FortiFlora er også veldig sunt for katter da det inneholder både jern, kalsium, sink og selen.
Tips: NHV sine tilskudd for kreftpasienter fungerer veldig bra for katter med leverproblemer. Men produktene er i Australia og tar både tid og er dyre å skaffe. Det finnes også flotte kosttilskudd på eBay til en overkommelig penge, men leveringen er ikke alltid så rask.

Det er ikke sikkert alle er nødvendige, men ikke undervurder viktigheten av kosttilskudd. Dessverre har ikke alle veterinærer erfaring med det selv, men ta det opp med din veterinær og finn ut hvor mye du må gi av hver, fordi overdose kan være farlig. Husk at vi har fulgt absolutte anbefalt behandling og der er kosttilskudd en stor faktor.

SAMe står alltid nevnt som anbefalt tilskudd, men tilgangen på det kan være dårlig i Norge. Forhør deg eller bruk i det minste alle de andre tilskuddene, men mindre veterinær sier enkelte ikke er nødvendig.

Sondefôring

Den enkleste og mest garanterte måten å få i katten tilstrekkelig næring, væske og medisiner er via en sonde. Sonden kan legges inn gjennom nesehulen eller halsen og inn til spiserøret. En nesesonde er minst invasivt da det ikke innebærer noen operasjon/snitt i huden, men det er det mest ubehagelige alternativet som også krever en ganske tynn slange. Dess tynnere slangen er, jo mer flytende og tynt må innholdet du sprøyter inn være og dette kan være vanskelig.

En spiserørsonde (e-sonde) krever at man gjør et snitt på siden av halsen og dette innbærer alltid en infeksjonsfare, men e-sonder kan være tykkere. Man må vurdere hva som blir riktigst for seg og sin katt. Uansett hva man går for kommer katten til å trenge krage for å ikke kunne tukle med sonden, og katter med e-sonde må ha bandasje rundt halsen som må byttes jevnlig.

Dette trenger du:

Engangssprøyter i ulike størrelser. Du kan bruke engangssprøyter flere ganger når du skal bruke dem til mating, men husk å skyll dem godt mellom bruk. Du trenger likevel flere fordi de blir tyngre å bruke etterhvert og målingsstrekene kan slites av.

Flytende næring, f.eks. Recovery liquid fra Royal Canin.
Elektrolytt-erstatter, som Oralade og Hydra Care. Jeg anbefaler det sterkt da ubalansert væskeforhold og dehydrering kan forverre tilstanden.
Nevnte kosttilskudd.
Våtfôr som du kan vanne ut og mose.
Appetittstimulerende (anbefaler den reseptbelagte øresalven Mirataz. Bruk også gjerne spiselige stimulanter, som Aptus Recovery Booster og Virbac Nutri-plus gel.
Tablettdeler og/eller tablettknuser, evt. en mortel. Ved e-sonde og evt. infeksjon i operasjonssår:
Kabi-rinse (natriumklorid) om du må rense såret selv hjemme.
Sterilt og vannfast plaster (anbefaler Sorbac Secure)
Mykt bandasjemateriale rundt halsen.
VetFlex (selvheftende bandasje) kan være lurt å ha i tilfelle du må bytte. Den selvklebende effekten kan bli svekkes etterhvert

Slik bruker du en sonde:

Sørg for at katten er rolig og ikke har muligheten til å løpe sin vei når du skal gi bruke sonden. Ved brå bevegelser kan sonden ved uhell løsne eller rykkes ut.
Forsøk å vær rolig og fattet. Prat og kos med pus. Bruk tid på dette først om du må.
Starte og avslutte alltid med å skylle sonden med rent vann. Dette bruker du en engangssprøyte til. Skyllingen hindrer at slangen blir tett. Ta gjerne med deg en kopp med lunkent vann.
Fra veterinæren har du nok fått en fôringsplan hvor det står hvor mange milliliter du skal gi. Noen ganger kan mengdene være forvirrende, så gi mindre, men ofte om du er usikker. Du merker fort på katten om du har gitt for mye, fordi katten kan synes det er ubehagelig å brått bli så full i magen.
Elektrolytt-drikker er ofte flytende nok for sonden, men kan også blandes med maten/næringen du skal gi.
Bland mat, kosttilskudd og evt. medisiner i en skål og sørg for at det er flytende nok for sonden. Bruker du vann anbefaler jeg deg å koke det først da det hjelper å løse opp maten. OBS: Sørg for at temperaturen på maten er trygg før du gir den.)
Legg alltid sonden trygt på plass slik at katten ikke kan nå den når du er ferdig. Det mest praktiske er om katten har en bandasje og skjerm på seg. Da kan du gjemme sonden i bandasjen, mens skjermen hindrer katten å nå den.

Skulle du savne noe i artikkelen eller trenger andre råd kan du ta kontakt med oss. Etterhvert vil jeg lenke ord i artikkelen til andre relaterte artikler (som f.eks. nevnte sykdommer.)