Kattens koronavirus og FIP
Oppdatert: 29. jul.
Mange hørte først om "koronavirus" da COVID-19 begynte å infisere mennesker i 2020. Katter har derimot hatt koronavirus i mange år, men det er ikke det samme viruset. Kattekorona er faktisk ekstremt utbredt og oftest ufarlig, men i sjeldne tilfeller kan det bli til FIP - en fryktet og farlig sykdom. Dessverre er kunnskapen om både viruset og FIP svak - selv blant faglærte, og vranglære kan derfor sette kattene i enda større fare. I denne artikkelen får du både oppdatert kunnskap, forskning og verdifulle erfaringer om temaet.
Bilde: Vår Angus fikk våt FIP og ble hjulpet med GS. Du kan lese om GS senere i artikkelen.
Kattens koronavirus kalles "Feline Corona Virus" på engelsk og fortkortes til FCoV. Det er et ekstremt vanlig virus blant katter fordi det er veldig smittsomt. Så mange som 80-90 katter - særlig i multikattehjem har viruset. Det vil ikke automatisk si at kattene blir syke. De fleste katter bekjemper det eller blir latente bærere - det vil si at de kan ha viruset uten å ha symptomer eller plager av det.
FeCOV og SARS-CoV-2
Kattens koronavirus og viruset vi mennesker nylig opplevde er IKKE det samme viruset, selv om begge kalles et koronavirus. FCoV er et retrovirus - dvs. at det kun smittes mellom katter. COVID-19 mistenkes å være en zoonose - et virus som kom fra dyr til mennesker. COVID gir akutt og alvorlig luftveisproblemer hos mennesker, mens FCoV kan gi fordøyelsesplager.
Eksperimenter viser at katter har reseptorer i luftveiene sine som SARS-CoV-2 binder seg til, men man har ikke sett sykdom hos katter eller smitte fra katt til menneske. Man har heller aldri funnet COVID-19 hos katter.
Smitte og symptomer
FCoV skilles ut i kattens avføring og slik kan katter som deler do smitte hverandre. Viruset kommer på katten og når katten vasker seg, inntar den viruset. De fleste infiserte katter viser ingen symptomer. Om de skulle få noen, er det det vanlig å se mild og forbigående diaré. De fleste katter bekjemper viruset. Noen blir derimot kroniske bærere av det og kan periodevis skille ut viruset i avføringen sin. Det er samtidig vanlig å se løsere avføring.
Fakta om FIP
I svært sjeldne tilfeller kan FCoV begynne å mutere og bli til FIP. Det står for "feline infectious peritonitis," som på norsk blir "smittsom bukhinnebetennelse for katt". Dette er ikke et særlig passende navn for diagnosen, fordi FIP finnes i to ulike former og kan angripe flere organer på ulike måter. FIP er en virusinfeksjon som rammer ca. 1-2% av alle katter på global basis i året, og uten behandling er dødeligheten opptil 96% dødelighet.
Som nevnt finnes FIP i to varianter: Våt og tørr form. Det skilles mellom hvilke symptomer katten får. Våt FIP kjennetegnes ved at katten får ascites (væskeopphopning) i buken eller brystet, mens tørr FIP kan angripe flere organer og vise seg på andre måter enn denne væskeoppsamlingen. Vi har erfart begge typer.
Man deler infeksjonen opp i tre faser: Tidlig, midtveis og sen fase. Symptomer i tidlig fase:
Sporadisk og tilbakekommende feber
Litt dårligere appetitt
Vekttap
Slappet
Symptomer i midtveisfase:
Forverring av tidligere symptomer
Ascites
Diaré
Anemi (blodmangel)
Gulsot
Oppkast
Symptomer i sen fase:
Forverring av midtveissymptomer
Anoreksi (har sluttet å spise)
Uklare øyne
Ustabil gange og dårlig koordineringsevne
Paralysering og anfall
Kramper
Vekttap
Pustebesvær
Bilde: Abira kom til oss med våt FIP. Først trodde og håpte vi at den store magen var forårsaket kattunger eller innvollsorm, men den vokste for fort og tok med seg flere alarmerende symptomer.
Diagnostisering
Å teste for FCoV hos en frisk katt er meningsløst. Vanligvis hører katteeiere først om viruset dersom de har tatt visse blodprøver eller sendt inn avføringsprøver for katten sin. At katten har testet positivt for FCoV betyr ingenting med mindre katten har relevante symptomer relatert til FIP. Utviklingen av FIP kan ikke forebygges, annet enn å forsøke å holde katten friskest mulig med et sterkt immunforsvar. Det er katter med svakt immunforsvar, som f.eks. kattunger, eldre og katter med andre diagnoser som er mest utsatt for å utvikle FIP.
Tester
Man kan teste for kattens koronavirus, men ikke for FIP alene. FCoV kan testes med PCR-blodprøve og avføringsprøve. FIP kan man bare diagnostisere gjennom å se på flere relevante paramentre i blodprøver.
Vaksine
Den vanlige kombivaksinen som gies katter, vaksinerer bl.a. mot FCoV. Det vil si den samme vaksinen du gir katten årlig. Som sagt er ikke FCoV i seg selv en alvorlig sykdom, men kan gi fordøyelsesbesvær. Det finnes nå en Vanguard-vaksine som sies å skal forebygge mot utviklingen av FIP, men den kan bare gies katter fra 16 ukers alder som ikke tidligere har vært eksponert for viruset. Vi har ikke dokumentasjon eller erfaring med denne vaksinen.
Behandling
Det finnes ingen spesifikk behandling mot FCoV. De fleste tilfeller blir ikke engang oppdaget fordi katten bekjemper viruset selv eller lever videre uten noen symptomer på å ha det.
FIP var lenge en dødsdom fordi det fantes ikke annen behandling en symptomatisk behandling, dvs. å forsøke å behandle symptomene katten hadde for å gi den mer livskvalitet og tid. Man kunne dessverre ikke få katten frisk med dette alene.
Bilde: Emmi kom til oss med tørr FIP i sen fase. Hun rakk akkurat å få den nye medisinen i tide og lever enda i dag! Bildet viser Emmi før hun fikk medisinen og noen dager inn i behandlingen. Stor forskjell! Men i 2018 kom den eksperimentelle medisinen "GS-441524". Dr. Niels Pedersen og teamet (som vi selv har vært i kontakt med) revolusjonerte behandlingen av FIP med denne oppfinnelsen. Det har tatt en stund, men nå begynner GS å bli mer tilgjengelig for veterinærer og katteeiere, slik at de kan forsøke å behandle katten sin for FIP. Vi har selv brukt GS to ganger med strålende resultater. På infosiden om FIP og GS står det at GS-441524 har en suksessrate på 89%, og det tror vi på etter både våre erfaringer og andre historier vi kjenner til.
Dersom du har en katt med mistenkt eller diagnostisert FIP og ønsker å prøve GS, meld deg inn i denne gruppen på Facebook for hjelp og veiledning til behandling. Mentorene og veterinærene i gruppen er svært erfarne og kunnskapsrike - mest sannsynlig mye mer enn veterinæren din på dette feltet, så her er du i trygge hender.
GS er effektivt i de aller fleste tilfeller, men det er også veldig dyrt. GS finnes i to varianter: Kapsler og flytende som må gies ved injeksjon i huden. GS kan ikke skaffes med resept fra veterinæren din i Norge. Det er fortsatt relativt nytt og er ikke blitt et godkjent medikament mange steder enda, derfor trenger du kontakter i gruppen for å anskaffe det.
Comments