Hva er egentlig en katt?

Huskatten, det vanligste kjæledyret i Norge. Men hva kan vi egentlig om dem? Hvor de kommer fra, hvilke sanser og egenskaper de har, hvordan de er sammensatt og hvorfor de er som de er? Dessverre alt for lite ift. hva vi burde. Vår forståelse for dyrene avgjør hvor godt vi kan ta vare på dem. Her har vi samlet de grunnleggende egenskapene katter har, og man blir ikke mindre fascinert av dem etter å ha lest dette.

Katten (latinsk: felis silvestris catus) stammer fra villkatten og har utviklet seg lite fra sine ville forfedre. Den er en sammensatt, kompleks og mystisk skapning som mennesker fortsatt lærer å forstå og leve sammen med. Vi har enda ikke hatt katter så lenge at de har klart å tilpasse seg nordisk klima og dette må taes hensyn til. Grunnleggende kunnskap om dyr avgjør hvor trygt og godt vi kan ta vare på dem. Det inkluderer bl.a. hvilke miljø de foretrekker, deres naturlige gemytt og atferd, sosiale struktur, nødvendig helseoppfølging, fôring og toalettvaner. Alle dyreeiere burde sette seg skikkelig inn i hva arten (og rasen) de har egentlig er, for å gi dyret best mulig livskvalitet og kunne takle ulike problemstillinger gjennom årene.

Kattens fantastiske sanser

Lukt

Kattenes luktesans er den viktigste måten deres å identifiserer mennesker, steder og gjenstander på. Katter har mer enn 200 millioner luktsensorer i nesen, mens mennesker har bare 5 millioner. Deres luktesans er 14 ganger bedre enn hos oss. Fordi luktesansen deres er så følsom, er det viktig å være oppmerksom på ting som kan fange oppmerksomheten og nysgjerrigheten deres, som nye ting i hjemmet, søppelstank, andre dyr, gjester, lukter du eller klærne dine har, eller andre ukjente dufter i kattens miljø. Alt katten lukter kan gjøre sterke inntrykk på katten.

Smak

Kattens smakssans derimot er svak. Mennesker har 9000 smaksløker. Katter har 473. De utgjør denne mangelen med en overlegen luktesans og derfor er luktesansen deres så avgjørende for hva og om de spiser. Den foretrukne temperaturen for kattemat er 30 grader - samme temperatur som kattens tunge. Mat rett fra kjøleskapet er ikke like appellerende. Kattenes ville forfedre spiste jo fersk, drepte byttedyr. Prøv å varme kattens mat for å forsterke aromaen hvis h*n ikke spiser godt. Som mennesker reagerer katter på fire grunnleggende smaker: Sur, bitter, salt og søt, men siden de er rovdyr responderer de nesten ikke på søtt.

Berøring

Fra fødselen av er berøring en primær kilde til kjærlighet for katter. De vil stelle og ligge inntil hverandre fra starten av livet. Katter vil ofte oppføre seg som kattunger igjen når de koser seg. Du kan gjerne se dem sikle, smatte på tepper eller begynne å kna med labbene. Hvert et hår på dem har mange nerveender og fremkaller en veldig klar respons fra nervesystemet. Dette bidrar til at deres hjertefrekvens sakter, musklene løsner og kroppen slapper av.

Jo mer kontakt du har med en katt når den er ung, jo mer sannsynlig vil den glede seg over menneskelig kontakt senere i livet. Vi har også bevist mange ganger at selv katter som startet livet som hjemløse kan bli fantastiske kosekatter med tid og kjærlighet. Likevel er enhver katt unik i hvor mye nærkontakt og berøring de ønsker. De vil gi deg beskjed når de har fått nok. Katter som ikke liker så mye kos eller å bli holdt, kan fortsatt leke med eierne sine, følge dem rundt i huset, sove i sengen med dem og til og med sitte på fanget.

Værhår er kattens utvidelse av huden og er designet for å oppdage selv de minste endringene i miljøet, inkludert luftstrømmer, lufttrykk, temperatur og vindretning. De sitter tre ganger så dypt som pels og de sensoriske cellene i røttene oppfatter selv den minste form for kontakt. Værhårene hjelper katten med å navigere om natten ved å fungere som en radar. De reagerer på berøring, noe som beskytter øynene. En annen ting værhår hjelper til med er å fortelle katten hvor god plass det er mellom steder katten går og det sies at værhårene skal imitere hvor bred katten er.

Syn

En katts visuelle aktivitet er ti ganger mindre enn for et menneske. Det vil si at katter ser ikke på samme måte som oss. Men for å kompensere gir strukturen på netthinnen dem bevegelsesdetektorer for å hjelpe med å lokalisere byttedyr. Plasseringen av katters øyne på forsiden av ansiktet gjør at de kan beregne den nøyaktige avstanden de har til å hoppe for å fange byttet sitt. Tapetum (et reflekterende lag på baksiden av øyet) øker lysmengden som går gjennom netthinnen og gjør det mulig for katten å se godt i dårlig lys. Men i totalt mørke ser de ikke noe bedre enn mennesker.

Hørsel

Kattens ytre øre er forbundet med 27 muskler. Det kan rotere 180 grader for å scanne miljøet eller for å rette oppmerksomhet mot en bestemt lyd. Katter kan oppdage høyere frekvenser enn hunder. De kan også oppfatte hvor lyden kommer fra ved å føle forskjeller i ankomsttiden og intensiteten til lyden ørene mottar. Hørselen deres er ett av deres sterkeste instinkter og sammen med sensitiviteten for vibrasjoner er de ekstremt oppvakte. Det er derfor vi mennesker synes katter er over-skeptiske. Vi glemmer hvor sterke sanser de har og hvor tydelig det er for dem når noe skjer. Alt dette virker inn på hvorfor vi kaller katter “sky” og "sure".

Instinkter og egenskaper

Gode jegere

Katten har utviklet sin fysikk og oppførsel til å være en spesialjeger og på toppen i næringskjeden av rovdyrene; motivert og drevet av synet og lyden av byttedyr. For å bli en vellykket jeger, vil kattens naturlige rytmer passe til tiden da dens viktigste byttedyr for små skapninger er aktive og sårbare - vanligvis ved daggry og skumring. Jaktinstinktet kan også trigges av små, enkle bevegelser innendørs som utendørs.

Dette innebærer at...

• Katter kommer "fullutstyrte" med både tenner og klør!

• De liker ofte å være aktive og motiveres av å se noe i bevegelse.

• De leker at de fanger bytter.

• De er ofte ekstra aktive ved daggry og solnedgang, og av alle årstidene blir de mer "rastløse" på våren.

• De kan komme til å ta med seg byttedyr innendørs.

• De jakter ofte mest når de er 1-3 år gamle.

• Katter trenger mulighet for å utøve disse behovene sine - om det så er i et velutstyrt hjem eller i trygge utemuligheter.

• Noen katter vil aldri forlate hagen sin når de jakter, mens andre kan forsvinne i lange perioder under jaktsesongen.

Obligatoriske karnivorer

Katten har lenge vært en så sterk jeger at den aldri har behøvd å vegetabilske stoffer for å styrke kostholdet sitt, og har derfor utviklet seg til obligatoriske rovdyr. Den er altså ikke i stand til å overleve, utvikle og vedlikeholde seg uten ernæringsmessige komponenter som kun finnes i kjøtt. Det er derfor ekstremt viktig at du som eier vet hvilke næringsstoffer katten trenger for å holde seg frisk og sunn.

Dette innebærer at...

• Katter kan ikke være vegetarianere. At de er obligatoriske kjøttetere betyr at de kan ikke leve uten det som rent kjøtt tilføyer dem: Høy proteinmengde, masse væske og litt fett, samt vesentlige aminosyrer.

• Katter mangler noen metabolske egenskaper for å kunne fordøye/utnytte enkelte næringsstoffer og medisiner.

• Katter er ikke laget for å spise tørrfôr, da det viker totalt fra hva katten er laget for å spise. Tørrfôr er for tørt, gir ikke nok tyggemotstand og inneholder feil næringssammensetning.

• Mye spiselig som er egnet for mennesker eller hunder kan være giftig for katter.

• Menneskemat er også ekstremt usunt for katter og kan være svært skadelig for dem. En liten ostebit er f.eks lite usunt som flere muffins er for oss og de skal ikke ha mat med bl.a. mye fett, salt og krydder i.

• Katter kan ikke leve på f.eks. hundemat. De må ha bl.a. taurin i fôret sitt, noe hundemat ikke er tilsatt.

• Planter som ikke er giftige for andre dyr, kan være giftige for katter - f.eks. medlemmer av liljefamilien.

• Katter liker å tygge gress av ulike grunner og kan derfor finne på å gå løs på inneplantene dine.

Veldig territorielle

Territorium er det området en katt normalt vil forsvare. Et område katten anser som sitt. Gjerne fordi det omslutter ressursene den trenger for å overleve, trives og utføre sitt normale atferdsrepertoar, så dette kan både være innendørs og utendørs.

Dette innebærer at...

• Territorium er ekstremt viktig for katter og de vil forsvare det.

• Katter er ofte mer knyttet til territoriet sitt enn til eierne sine.

• Katter tåler ikke nødvendigvis å ha andre katter i samme hus eller nabohus. De kan derfor bråke med nabokattene og forbipasserende.

• Katter kan føle seg truet, slåss eller prøve å gjemme seg på grunn av trusler mot territoriet sitt.

• Hvis en katts territorium er begrenset, f.eks. når den lever et rent inneliv må eieren sørge for at miljøet er interessant og stimulerende.

• Katter forlater sjelden frivillig sitt territorium, så når det er nødvendig må eiere være følsomme overfor deres behov - f.eks. ved å velge et godt kattehotell eller egnede kattepassere. Ikke minst gjøre reiser og dyrlegebesøk så skånsomme som mulig.

• Katter vil bruke en rekke metoder for å markere sitt territorium, som f.eks. ved å gni seg, klore eller spraye urin.

Smidighet

Kattens unike kombinasjon av balanse, koordinering, fleksibilitet og styrke gjør at den kan utforske og utnytte sitt tredimensjonale miljø, jakte lydløst og unnslippe farer. Det gjør det også mulig for katten å holde pelsen sin i perfekt stand med fleksibilitet til å stelle seg ofte og effektivt. Katter er fysiologisk tilpasset for korte hyppige aktivitetsutbrudd i stedet for lengre perioder.

Dette innebærer at...

• Katter vil bruke alle dimensjoner i huset, så muligheten til å klatre er like viktig for katter som gulvplassen deres. Ta hensyn til dette.

• Katter kommer seg ofte inn på uvanlige og utilgjengelige steder!

• Eiere må gi muligheter for å opprettholde kattens kondisjon og smidighet med trening - dette bør inneholde både vertikale og horisontale rom.

• Katter har ofte en “gal halvtime” med intens aktivitet.

• Har du ting stående fremme som du er redd for, kan det være lurt å feste dette ekstra godt eller sette det et annet sted, for katter kan lett velte ned ting.

Duftfølsomhet

Katten er svært følsomme for lukter og har en mye sterkere luktesans enn oss mennesker. Katter bruker duft og deres akutte luktesans som et kommunikasjonsmiddel for hverandre og for å definere deres territorium - vanligvis for å holde andre katter på avstand (unntatt når de leter etter kamerater eller duftmarkerende medlemmer av gruppen sin. Katter bruker duft hentet fra kjertler over ansiktet og kroppen, og også urin og til og med avføring under forskjellige omstendigheter.

Dette innebærer at...

• Endringer i den kjente og betryggende lukten i kattens hjem kan være skremmende for katter. Eksempler på dette kan være lukter fra rengjøringsmidler, duftlys og duftsprayer, nye møbler, dekorasjon, besøkende mennesker eller dyr, andre katter som kommer innom katteluka osv.

• Katter vil legge igjen duftmarkeringer for sin egen selvsikkerhets skyld.

• Når de er avslappet markerer de med ansiktskjertlene ved å gni seg på ting.

• Føler de seg utrygge i hjemmet kan signalisere det med f.eks. urinmarkering.

• Katter kan lukte med et ekstra sanseorgan som de får frem når de åpner munnen.
  

Selvforsynte

Katten trenger ikke å ha andre av sitt eget slag rundt seg. Den kan jakte for seg selv, finne sitt eget hi og forsvare sitt eget territorium. Den kan holde seg ren, kvesse klør og beskytte seg selv ved å være veldig bevisst på omgivelsene og bruke sin gode smidighet, hurtighet og styrke for å komme seg ut av trøbbel. Hvis den føler at å flykte ikke er et alternativ, vil den bruke jaktvåpnene sine til å forsvare seg. Når fertile katter møter andre fertile katter vil de være fruktbare, og de har gode morsinstinkter. De har ingen biologisk behov vennskap i forskjell til hunder (og mennesker). Katter danner ikke strukturerte flokker som hunder, og det er ikke noe hierarki basert på dominans blant en gruppe katter.

Dette innebærer at...

• Katter kan velge å ikke være knyttet til, være avhengige av og sosialisere med folk.

• Katter vil kanskje ikke ha en "venn" slik som du tror. De nøyer seg oftest med å bo alene. Å dele territorium med en annen katt kan faktisk være stressende.

• Behovet for å holde seg rene og klare til å jakte er veldig sterkt, så å bli fratatt evnen til å gjøre det er potensielt belastende for en katt.

• Hvis et territoriet ikke gir katten det den føler den trenger, kan en katt gå videre og skaffe seg flere “hjem”.

• Katter vil løpe bort og gjemme seg hvis de føler at de er i fare.

• Katter drives av for å holde pelsen i tipptopp stand; Dette betyr at de også kan forsøke å vaske av seg giftige stoffer som de har fått på seg.

• Katter er eksperter på å skjule tegn på sykdom eller smerte. De har en tendens til å være stille og rolige for ikke å tiltrekke seg oppmerksomhet. Dette er en av grunnene til at smerter og sykdom er vanskelig å oppdage og vurdere hos katter.
  

Svært oppmerksomme

Som en ensom jeger trenger katten å være spesielt årvåken og koblet til sansene sine, slik at den reagere veldig raskt og godt på matmuligheter og potensiell fare. Som en liten skapning som vanligvis lever uten flokk og grupper må den være svært reaktiv. Den må også være oppmerksom på tegn (som duft) etterlatt av sitt eget slag. Selv om katten kan sove i to tredjedeler av dagen, er den veldig bevisst på omgivelsene når den er våken.

Dette innebærer at...

• Katter kan bli lett stresset og skremt

• De kan fort løpe å gjemme seg

• Eksempel på triggere:

  • Uvante lyder og lukter

  • Besøk av nye folk og/eller dyr

  • Uvante anledninger som at de forstår at de skal dra et sted

  • Ommøblering

  • Når uforutsette ting skjer

Sterkt følelsesliv

Man kan ikke se følelsene utenpå kattene på samme måte som man kan med oss mennesker, aper og hunder, fordi de har ikke mimikken eller ansiktsegenskapene til det. Men dette betyr ikke at katten ikke har et aktivt følelse- og tankeliv. Katter kan føle de samme emosjonene som oss. De kan bli glade, triste, frustrerte, sjalu, ensomme, overstimulerte, irriterte, tullete, usikre, redde, hengivne og kjærlige, men de viser det på en del andre måter enn oss. Det er der vi mennesker misforstår katter mest. Katters kroppsspråk kan si ekstremt mye om dem.

For å overleve må de kunne føle frykt, glede og frustrasjon og de er eksperter på å tilpasse seg deretter. De må lære å vurdere kvaliteten på omgivelsene sine og hvordan de skal oppføre og integrere seg der for å lære seg gode overlevelsesteknikker. Kattens naturlige reaksjon på trussel er å løpe bort og gjemme seg.

Dette innebærer at...

• Som alle pattedyr er katter gode “studenter”.

• Følelser og atferd kan endre seg veldig raskt.

• Rutiner og forutsigbarhet i kattens liv reduserer stress og forbedrer kattens livskvalitet.

• Endringer i kattens normale oppførsel (f.eks. å sove mer eller unngå kontakt) kan oppstå på grunn av emosjonell endring eller kan indikere helseproblemer.
  

Tilpasningsdyktighet

Katten kan overleve og trives under et bredt spekter av miljømessige og sosiale forhold ved tilvenning. Den kan leve i grupper (vanligvis i slekt eller der den velger sine egne følgesvenner) der det er stabilt og god tilgang på mat og husly. Den kan tilpasset seg til å takle den høye tettheten av katter vi har i våre hjem og hager. Den kan også tilpasset seg en livsstil som ikke nødvendigvis er at den er aktiv ved daggry og skumring, men til aktivitetsmønstrene og tilgjengeligheten til mat når eiere er hjemme. Den kan også lære å tilpasse seg et liv med venner, som mennesker, hunder og andre dyr.

Katter kan altså passe i mange ulike hjem takket være sin tilpasningsdyktighet, men uten forståelse og hensyn kan vi lett presse dem for langt. Når katter er stresset vil man oppleve at de vil reagere med spesielle atferder, som urinspraying eller å gjøre fra seg innendørs, bli mer sky/redde eller vise mer aggresjon. Alt dette er en del av deres naturlige repertoar, men som ikke passer inn i forventningene våre til dem som kjæledyr i våre hjem.

Men selv om katter er tilpasningsdyktige kan vi ikke ta det for gitt at de tilpasser seg smertefritt uten litt hensyn. Dette blir ofte et stort problem når katter flytter til nye hjem. De blir ofte ikke introdusert til det nye hjemmet på en skånsom måte, og slippes ut av hjemmet alt for tidlig så de kan finne på å vandre eller ikke kommer inn igjen. Deres urgamle og sterke instinkter gjør også at alle nye inntrykk forsterkes enormt og dette skjer spesielt når katter er i nye miljø eller utendørs.