FIV og FAIDS
Oppdatert: 30. jan. 2023
FIV/FAIDS vekker ofte store reaksjoner og hysteri med seg da mennesker flest forbinder den humane versjonen med en farlig, smittsom og nådeløs sykdom. Men selv om det stemmer, er det også ofte mulig å leve med lidelsen og det gjelder katter også. Det er trolig mye du ikke vet og siden viruset begynner å bli utbredt hos katter i Norge er det viktig at du er forberedt. Da kan du både forebygge at katten din og andre katter blir smittet.
Bilde: Vår Braveheart som hadde FIV. Tatt av adoptivmor, Fride Mølnå.
Hva er FIV?
FIV står for felint infektiøs virus og er kattenes versjon av HIV. Det er forårsaket av et lentivirus fra retrovirusfamilien, som betyr at det kun rammer katter. FIV kan i de verste tilfellene svekke kattens immunforsvar så mye at katten ikke tåler infeksjoner som ellers er helt vanlige eller ufarlige. FIV ble først oppdaget i 1986, selv om det har eksistert i hundrevis av år. Siden det bare har vært kjent noen tiår, lærer vi fortsatt om det. Det finnes derfor forferdelig mye utdatert info om viruset på internett og en god del veterinærer er ikke oppdatert på ny forskning. Vi har basert oss på ny forskning og erfarne kilder i vårt infoskriv om FIV. FIV fungerer slik at det knytter seg til noen celler fra immunforsvaret. Viruset virker svært sakte, derfor tar det lang tid før det gjør nok skade på immunforsvaret til at det påvirker helsen til katten - ofte årevis. De fleste katter med FIV opprettholder et sterkt immunforsvar i mange år eller hele livet. De fleste FIV-katter lever normalt lenge med godt stell.
Smitte
Viruset sitter i kattens spytt og blod, men er vanskelig å smitte til en annen katt. Da må en FIV+katt bite en frisk slik at viruset blir trengt ned i blodstrømmen til den friske katten. Det er ikke påvist dråpesmitte med FIV og det smitter ikke gjennom deling av skåler, kattedo eller ved at katter steller hverandre. Dette er fordi viruset er så skjørt at de ikke klarer å leve lenge utenfor kroppen. Det blir drept av å tørke, lys, varme og vanlige vaskemidler. Det er rett og slett nok at spyttet tørker for at viruset dør. Om en frisk katt skulle få i seg vått spytt fra en FIV-positiv katt, er det også usannsynlig at katten blir smittet fordi viruset kommer seg ikke forbi slimhinnene og vil bare dø i kattens mage. Skal viruset kunne taes opp gjennom munnen må det være ti tusen ganger mer viruset tilstede. Dette bekreftes av at kattunger født av FIV-positiv mor sjeldent er infisert med viruset. Morkaken beskytter dem imot det, men kattungene kan få antistoffer fra FIV gjennom morsmelka. Antistoffer kan gjøre at kattunger tester positivt på FIV-tester da testene ser etter akkurat antistoffer, men dette betyr ikke at katter har viruset. Selv om kattunger fra FIV-positiv mor er mye eksponert for viruset gjennom varmt spytt, er slimhinnene en så sterk barriere at de sjeldent blir smittet. Overføringen skjer oftest mellom territorielle hannkatter som sloss eller under parring. Enhver kronisk syk katt bør mistenkes for å være FIV-smittet, spesielt hvis katten har hatt nær kontakt med andre, frittløpende katter. FAIDS er når katten utvikler sykdom på grunn av FIV-smitte. FIV-viruet smitter ikke fra kattedyr til andre dyr eller mennesker.
Tre stadier
Man deler FIV opp i tre stadier;
Smittefase
Passive fase
Progressiv fase/FAIDS
1. stadium - Smittefase:
Når en katt har blitt bitt dypt nok og mottatt nok spytt til at viruset har blitt overført, tar det 4-6 uker før symptomene oppstår. Typiske tegn på FIV-smitte i tillegg til bittsår er: Mild feber, slapphet og forstørrede lymfeknuter. Katten kan også være følsom for hud- og tarminfeksjoner under denne fasen.
2. stadium - Passiv fase:
De fleste katter som blir smittet av FIV går over i en "latent" fase. Det er et subklinisk stadium hvor katten ikke viser noen tegn på sykdom. Viruset ligger og hviler i kroppen og det er ikke unormalt at dette varer i opptil 9 år. I denne fasen kan immunforsvaret svekkes vært langsomt, men man trenger ikke å se tegn til det og plager som oppstår underveis trenger ikke å være relatert til viruset.
Man kan med fordel tilrettelegge og "investere" i å holde katten friskest mulig med ulike tiltak. Dette kan du lese om senere i artikkelen.
3. stadium - Progressiv fase/FAIDS:
Det siste stadiet er fasen hvor viruset er aktivt og begynner å gjøre mer alvorlig skade. Først her gjør det skaden mange hysterisk snakker om og da kalles det "FAIDS" - feline aids/katteaids. Det er ekstremt viktig å bemerke seg at det er få FIV-smittede katter som når dette stadiet. De fleste dør faktisk av problemer relatert til alderdom eller akutte tilstander, slik som andre katter. Får katten god oppfølging, bra fôring og spares for stress gjennom livet har den gode odds for å leve et langt liv selv med FIV.
FAIDS sies å oftest forekomme hos katter som er 5-12 år. Utgangspunkt, oppfølging og stressnivå spiller som sagt en stor rolle. Det finnes ingen tester som kan fortelle om katten er i FAIDS-stadiet, kun om katten har FIV. Man må se på det totale bildet og om mulig gi katten sjansen til å bli frisk gjennom nødvendig medisinsk behandling. Det kan være at forlengelse av medisinske regimer er nødvendig i denne fasen.
Når viruset er blitt aktivt begynner det å drepe viktige celler i immunforsvaret. Dette gjør katten svært utsatt for infeksjoner. Eksempler kan være bakterielle, sopprelaterte eller parasittiske infeksjoner som vanligvis ville vært relativt enkle å behandle, når immunforsvaret er svekket kan organismene forplantes raskt og forårsaker alvorligere sykdom. Disse kalles opportunistiske infeksjoner.
Andre vanlige, sekundære infeksjoner er kronisk tannkjøttbetennelse, rhinitt (betennelse i neseslimhinner), kreft eller svulster. Viruset virker også immunstimulerende og dette kan føre til såkalt immunmedierte sykdommer der kattens immunforsvar angriper sine egne celler. Du vil da ofte se at katten har èn eller flere nokså vanlige og ellers harmløse infeksjoner, men som kommer tilbake eller ikke vil gi seg tross behandling.
Viruset angriper trossalt immunforsvaret, så det kan være nødvendig å behandle katten over flere måneder for å oppnå resultater. I dette siste stadiet er levetiden vanligvis maks 1 år.
Dersom katten din får påvist FIV/FAIDS og får infeksjoner og plager som ikke gir seg tross omfattende behandling, er det et tegn på at immunforsvaret er så svekket at katten kanskje ikke vil ha en god fremtid igjen.
Diagnostisering
Det finnes en rekke tester som kan avsløre tilgjengeligheten av et FIV-virus. Indirekte tester: De vanligste og mest brukte testene er indirekte tester, dvs. tester som ikke leter etter viruset, men antistoffene (som kattens immunforsvar produserer når den blir smittet) mot viruset. Det kan ta flere uker for immunforsvaret å produsere nok antistoffer til å måles, så er katten nysmittet trenger det ikke å vises på testene. At en katt er positiv for antistoffer trenger heller ikke å bety at katten har FIV.
ELISA-testen ELISA-testen er den vanligste og raskeste testen veterinærer kan utføre, og den gir deg svar på noen få minutter. ELISA kalles noen ganger en "snap", "cite" eller "combo"-test. Den tester både for FIV og FeLV samtidig, men forskjellig i det som er testet (antistoffer for FIV og antigener for FeLV). Testen er en god "generell indikator", men ikke alltid å stole på da den er sensitiv og kan gi et falskt positivt svar. Det er derfor lurt å ta en grundigere test for å bekrefte svaret på ELISA-testen. Den kanskje største faren med ELISA-testen skyldes operatørfeil. Testen tar bare noen minutter å gjennomføre, men timingen er viktig; Hvis testen ligger for lenge, kan det endre resultatet! Et ekte negativt resultat kan vende seg til en falsk positiv hvis testen ligger for lenge før du sjekker - en mulig dødelig feil! Det er også potensielle problemer med lagring av testmaterialene og temperaturen i bruk og lagring; Så påliteligheten av resultatet har så mye å gjøre med måten den brukes på. Det er derfor viktig at en positiv test er bekreftet med et av de andre testsystemene.
IFA-testen IFA-testen (ImmunoFluorescent Assay) utføres i et spesialistlaboratorium, slik at veterinæren din må sende videre en blodprøve av testen. Det kan ta ca. en uke å få svar på testen ifra laboratoriet.
Western Blot-testen Western Blot (Protein Immunoblot) er en annen test som krever at veterinæren din sender inn en blodprøve. Teknikkene mellom testene er litt forskjellige, men irrelevant for eier av katten. Et positivt resultat fra en IFA- eller Western Blot-test anses å være meget pålitelig, forutsatt at en potensiell infeksjon fant sted mer enn tre uker tidligere, slik at antistoffene har hatt tid til å utvikle seg.
Direkte tester: Det finnes mer sjeldne tester som faktisk tester for selve viruset.
PCR-testen PCR (Polymerase Chain Reaction) tester faktisk for selve virusets DNA, og kan teste både kattunger og voksne katter. Den kan også brukes på et tidligere stadium etter infeksjon, da man ikke er avhengig av å vente til at antistoffene skal dannes. Det er ikke mange laboratorier som utfører PCR-testen, så, avhengig av hvor du er kan det være vanskelig å ordne. Hovedproblemet med PCR er at den er kjent for å gi mange upålitelige negative svar. Årsakene er mange og komplekse, men det betyr at det ikke kan påberopes for fullt ut å eliminere sjansen for infeksjon tross at man har testet negativt. Et positivt resultat fra en PCR anses imidlertid for å være pålitelig. En årsak til at PCR kan gi falske negativer er at den ikke oppdager visse deler av FIV, så hvis det brukes til å kontrollere om en kattunge faktisk har viruset, burde man også teste kattemor for bekreftelse. Dette vil avgjøre om et negativt resultat er mer eller mindre sannsynlig å være pålitelig.
Virusisolasjon Dette er den mest pålitelige testen av alle, men den innebærer langvarig laboratoriearbeid over flere uker, og derfor er den helst bare brukt i forskningssituasjoner.
Særlige risikogrupper for FIV er...
hannkatter som er mye ute
katter bor i et svært kattebefolket område
ikke-kastrerte katter
katter som er ofte syke og har dårlig immunforsvar
katter som har blitt bitt
drektige katter/kattemødre
katter som har vært hjemløse
Dersom katten din faller innom en eller flere av disse risikogruppene burde du teste den. Påliteligheten av de kommersielle testene er varierende, derfor er det anbefalt at man tester katten to-tre ganger uansett resultat. Negativt testede katter kan også være smittet da det er konstatert smitte hos 10-20% av dem.
Forebygging
Det aller beste du kan gjøre for å forebygge at katten din blir smittet av FIV er å få den kastrert tidlig - helst før den får gå ute. Kastreringen i seg selv er ingen vaksine, men den vil i de aller fleste tilfeller gjøre katten mer hjemmekjær, at den sloss mindre og minimere sjansen for at den vil prøve å parre seg. Jo roligere og mer inneglad katt du har, dess sikrere er katten din.
Utbredelse
Hyppigheten av FIV er ca. 1,2 -4% i friske lavrisikokatter og 11-14% i syke og høyrisikokatter, ifølge Kari Mills sin lærebok. Flere studier viser at eierløsekatter ikke er/har en større risiko for spredning av FIV enn eide katter. Av de smittede er hannkatter hyppigst infisert, fordi det er de som sloss mest og blir oftest bitt.
Vår egen erfaring viser at 1-2 av 100 redningskatter har FIV, noe som stemmer godt med Kari Mills' bok.
På verdensbasis anslås 3-4% av katter å ha FIV og 6-7% av Norges kattebestand.
Å leve med FIV-katt
FIV-katter har de samme behovene som en ikke-infisert katt. Det viktigste å ta hensyn til er at katten ikke bor med aggressive eller bråkete katter, og at du prøver å holde katten så frisk som mulig. Det gjør du vet å sørge for at katten er i et trygt og rent miljø uten stressfaktorer (alle katter er hypersensitive).
Du burde sørge for å gi katten din et artsberegnet kosthold, jevnlige helsesjekker hos en oppdatert veterinær, blodprøvekontroller hvert halvår og følge opp med årlige vaksiner (så fremst katten fremstår som frisk). Vær nøye med å alltid behandle katten for alle plager og sekundære infeksjoner som skulle oppstå.
En annen superviktig måte å forlenge katters liv på er å få katten kastrert da de vil sloss mindre og ikke ha samme behovet for å reprodusere seg. Kastrering reduserer hormonrelatert stress og gjør katten roligere. Å spare katter for stress er noe av det mest helsefremmede du kan gjøre, og stress kan forekomme av både hormoner, smerter, plager og mistrivsel. Det er likevel anbefalt å holde FIV-katter innendørs - ikke bare for å unngå at katten smitter andre katter, men også for å forhindre at katten din pådrar seg infeksjoner.
Nye veterinærrapporter viser at FIV-positive katter kan leve med ikke-infiserte katter! Siden FIV bare smitter gjennom blod kan kastrerte, infiserte katter være sammen med ikke-infiserte kastrerte katter, spise/drikke av samme matskål og bruke samme dokasse. Katter i kolonier eller i hus med flere katter sloss sjelden og er neppe en trussel for hverandre dersom de går godt overens.
Behandling og prognose
Som tidligere nevnt kan katter leve symptomfri med viruset i 7-10 år, tatt i betraktning at kattene sjelden blir smittet før de er 2 år gamle (størst risiko etter 6 år). Det er derfor verdt å la en frisk FIV-katt leve da disse tallene er kompatible med et ganske vanlig langt katteliv. Dersom du møter en veterinær som bastant ønsker å avlive en FIV-smittet katt som er frisk, burde du oppsøke en annen. Det finnes ulike behandlingsstrategier (hovedsaklig å behandle infeksjoner ettersom de kommer og hindre at katten blir utsatt for skader og infeksjoner), og det utvikles også behandling (som har vist seg å fungere) basert på å styrke immunforsvaret til katten. Det finnes en vaksine mot FIV, men den er ikke sett brukt i Norge. En spesiell livsvarighet for FIV-katter er så individuell at det kan vi ikke anslå, men de kan leve like lenge som en ikke-infisert katt - særlig med god, enkel tilrettelegging.
Vær OBS på at...
Mange veterinærer holder seg ikke oppdatert på siste forskning ang. FIV, og vil fortsette å fortelle katteeiere at en infisert katt alltid vil være syk og at den vil dø en grusom død. I tillegg kan de si at katten vil smitte andre gjennom kloring og annen harmløs kontakt, noe som IKKE er sant.
Dessverre dreper mange organisasjoner FIV-katter umiddelbart dersom katter tester positivt for FIV. Andre gir katten et par dagers sjanse for å bli adoptert og avliver dersom katten ikke får et hjem raskt. No-kill-organisasjoner avliver dem ikke uten at kattene ikke kan hjelpes.
På internett finnes det utallige utdaterte informasjonssider om FIV, så ikke tro på alt du leser. Ta heller kontakt med en no-kill-organisasjon og spør om deres erfaring og kunnskap.
Sannhet om FIV:
FIV er ikke det samme som katteAIDS
De trenger ikke å være syke og lide
De kan bare smitte andre katter gjennom å bite dem
De trenger ikke å få et kortere eller dårligere liv
De trenger ikke å dø pga. viruset
FIV-positive kattunger er sannsynligvis ikke positive. De har bare testet positivt for antistoffene fra FIV.
De må ikke nødvendigvis skilles fra andre katter
De må ikke avlives bare fordi de tester positivt for FIV
FIV ødelegger ikke immunsystemet totalt, slik som mange tror
FIV smitter ikke andre dyrearter eller mennesker
Oppsummering og fakta
(Av veterinær Kjetil Ueland, offentlig godkjent spesialist for hund og katt)
FIV har eksistert hos katter i svært lange tider. Dette er ulikt HIV hos menneske som oppsto på 1970-tallet.
FIV er tilpasset katten. HIV er ennå ikke tilpasset mennesket. Det vil ta mange generasjoner.
Smitte hos katt spres kun med bitt – ellers ikke. Kastrering av hann- og hunnkatt er det viktigste tiltaket for å forebygge smitte.
Katter i kolonier biter hverandre sjelden, derfor er det liten smitte i kattekolonier.
I 1991 var forekomsten FIV i Norge ca 10% (tall basert på egen undersøkelse).
Symptomene på FIV er nedsatt immunforsvar/motstandskraft. Mange katter lever et helt liv uten å vise tegn på sykdom. Andre kan få mange infeksjoner m.m. mot slutten av livet jamfør inntakte hannkatter på ca 10-12 år.
Smittede katter skal ikke avlives!
FIV er ikke farlig for mennesker.
Jeg studerte en kattekoloni i over ett år. Det ble ikke overført virus fra positive hunnkatter til kattungene. Det ble ikke overført smitte mellom kattene. Imidlertid kan bruk av samme nål ved vaksinering og annen behandling overføre smitte.
Kilder