Autoimmune sykdommer

Hva er autoimmun sykdom? Kattens immunforsvar er et komplekst sammensatt system av hvite blodceller, antistoffer og andre stoffer som skal bekjempe infeksjoner og eliminere fremmede proteiner. Når kroppen blir angrepet av fremmede stoffer, utløser immunsystemet antistoffer som kjemisk binder seg med antigener for å ødelegge det som prøver å gjøre kroppen syk. Immunforsvarets viktigste oppgaver er altså å gjenkjenne fremmede stoffer og reagere umiddelbart for å ødelegge dem. Dessverre er det ikke alltid at det vil fungere slik.

Visse forstyrrelser kan få styremekanismen til immunforsvaret til å svikte, og gjøre at immunforsvaret begynner å behandle de røde blodcellene som fremmede stoffer. De antistoffene som produseres da begynner å angripe kroppens eget vev. Dette kalles auto-antistoffer og utgjør diagnosen "autoimmun sykdom". Selv om man vet hvordan katten blir syk er de underliggende årsakene kompliserte og ukjente. Symptomene for autoimmune sykdommer hos katter varierer ut ifra hvilke organer som er angrepet, og det finnes derfor ulike versjoner av sykdommen. I noen tilfeller blir flere organer og systemer rammet. Les videre for å lære mer om de ulike autoimmune sykdommene.

Autoimmun sykdom i blodet: Det er sjelden sykdommen rammer blodet, men det er alvorlig og kan være leukemi (blodkreft). Antistoffene som skal bekjempe fremmede stoffer, forstyrrer istedet kroppens egne, røde blodlegemer og forårsaker en tilstand som kalles hemolyse. Det betyr at kroppen bryter ned sine røde blodlegemer og dette fører til anemi (blodmangel). Samtidig blir også bilirubin (jern) utvinnet fra disse merkede blodcellene og sendt til leveren. I denne prosessen vil lever og milt begynne å få problemer. Milten blir overarbeidet ved å måtte behandle skadede, røde blodceller og forstørrer seg som resultat. Leveren blir også overbelastet med bilirubin og dette forårsaker gulsott.

Årsak: En parasitt kalt Hemobartonella Felis og Feline Leukemi Virus er av de kjente årsakene som kan utløse denne sykdommen hos katter.

Symptomer: - Mørk oransje/brun urin - Blekt/gulaktig tannkjøtt - Gult sclera (det hvite i øynene) - Gulsott - Slapphet - Dårlig appetitt - Forstørrede lymfeknuter - Sår i ørene, nesen, halen eller føttene

Diagnosering: 1) Hematokrit-test: Veterinæren tar blodprøven av katten din mens den sover og sender prøven inn til et laboratorium. Blodprøven blir sentrifugert for å skille blod fra serum. En katts blodceller bør være mellom 29-50. Ved hjelp av et diagram kan man se om det er færre røde blodceller enn normalt. En visuell inspeksjon av selve serumet kan avsløre om katten har anemi (blodmangel). Normalt blodserum er hvitt, men en katt med hemolytisk anemi har lys, oransjeaktig blodserum. Når man har funnet ut at katten er blodfattig er det viktig å finne ut hva som forårsaker det. Anemi viser til færre røde blodlegemer enn normalt, mens autoimmun hemolytisk anemi (AIHA) er ødeleggelse av røde blodlegemer og en livstruende sykdom.

2) CBC-test: En komplett blodanalyse av blodprosenten som inkluderer størrelse, form og modenhet av røde blodceller, samt informasjon av hvite blodceller. En Combs Test vil direkte kontrollere om det er antistoff-belegg på cellene. Det er standarden som brukes til å identifisere hemolytisk anemi (IMHA) fra andre typer anemi eller smittsomme sykdommer. Testen kan avsløre falske positive eller falske negative resultater.

Røntgenbilder brukes til å sjekke for svulster. Behandling: 1) Blodtransplantasjon: For å få opp antall røde blodlegemer, trenger katter ofte transfusjon av fullblod. Men er ikke det tilgjengelig fra en passende donor bruker veterinærer ofte kunstig blod. Det kunstige blodet vil derimot ikke styrke immunforsvaret og er ute av kroppen innen 48 timer. Kunstig blod brukes derfor bare som et midlertidig tiltak. 2) Kortisonsteroider: Brukes til å hindre immunforsvaret i å produsere antistoffer. Disse medikamentene er noen ganger den eneste behandlingen foreskrevet for katten din.

Autoimmun sykdom i huden:

Pemphigus er et felles begrep på autoimmune sykdommer i huden. Det er en kompleks lidelse som gir blemmer og pustler i huden. Årsaken til sykdommen er foreløpig ukjent, men det ser ut til å ha en sterk arvelig faktor. Katter med en slik sykdom bør holdes innendørs og mest mulig unna sollys. Utredning: Du må gi veterinæren din en grundig historie av kattens helse, symptomdebutt og mulige hendelser som kan ha fremskyndet denne tilstanden. Veterinæren din vil utføre en grundig fysisk undersøkelse av katten din. Det må taes blodprøver som inkluerer en blodkjemisk profil og komplett blodprosent. Man bør også ta en urinanalyse og en elektrolytt panel. Pasienter med pemphigus har vanligvis normale blodprøver. En vevsprøve av huden (biopsi) er avgjørende for å diagnosere katten skikkelig. 1) Pemphigus Foliaceus: Den vanligste varianten hos både katt og hund. Symptomer: - Blemmer - Pussfylte blærer i huden - Flass - Slapphet - Feber - Sår (starter vanligvis rundt hodet og ørene, men sprer seg raskt over hele kroppen.) Karakteristikk: - Blemmer over hele kroppen - Overgrodde og sprukne tredeputer - Væskefylte cyster i huden Diagnosering: Veterinær tar vevsprøver av huden mens dyret sover. Behandling: Vanlig å bruke en kombinasjon av kortison og andre immunmodulerende legemidler. Prognose: Kan behandles med medikamenter og gir vanligvis bedring, men plagene kommer ofte tilbake. Ikke alle tilfeller responderer på medisin. Kattene har normalt sett god livskvalitet.

2) Pemphigus erythematosus: Er veldig lik Pemphigus Foliaceus, men er ikke like utbredt. Blemmer er vanligvis begrenset til hodet, ører og føtter. Av og til får katten bleke lepper. 3) Pemphigus vulgaris: Den mest alvorlige versjonen av Pemphigus. Påvirker tannkjøttet, leppene og huden over hele kroppen. Symptomer: Sår - både grunne og dype, blemmer, sprukken hud, munnsår, dårligere appetitt, kløe og smerter, anoreksi, depresjon, feber og bakterielle infeksjoner.

Autoimmune sykdommer i musklene og skjelettet:

1) Myasthenia gravis: Når auto-antistoffene angriper acetylkolin-reseptorer i musklene, kan det være tegn på en kronisk progressiv sykdom (en sykdom som er vedvarende og blir værre). Symptomer: - Muskelsvakhet - Oppstøt - Problemer med å spise og svelge Karakteristikk: - Kronisk tretthet - Muskelsvakhet (spesielt i ansiktet og halsen på katten.) Prognose: Krever aggressiv behandling. Risiko for død. 2) Revmatoid artritt (leddgikt): En kronisk leddsykdom med ukjente årsaker som forårsaker ekstrem funksjonshemming. På sitt verste kan sykdommen gi katten leddbetennelser over hele kroppen og ødelegge ledd og brusk. Noen ganger kan leddgikten også ramme kroppen utenfor leddene. Symptomer: - Halting - Stive ledd Karakteristikk: - Leddbetennelser - Dårlig livskvalitet - Sår i hudens slimhinner - Rykninger - Sår med skorper - Kløe - Håravfall Prognose: Krever aggressiv behandling. Risiko for død.

Autoimmune sykdommer i flere organer samtidig: Er dessverre vanlig og gjør diagnosering ekstremt vanskelig. Navnet i seg selv forutsetter tilstedeværelsen av flere symptomer som kan være forvirrende til tider, selv for eksperter. Leversykdommer: Er eksempler på autoimmune sykdommer som rammer flere organer samtidig. Leveren sikrer at næringsstoffene blir resirkulert ordentlig fra dietten og transporteres forurensende stoffer fra kroppen. En leversykdom kan ta mange former, og har årsaker.I kroppen har katten noe som kalles "komplementsystemet". Det består av en serie proteiner som har som oppgave å utfylle antistoffene. Komplement-proteiner produseres i leveren

Kilder: http://www.kittyhealth.org/autoimmune-disease-in-cats/ http://www.hognahud.no/hudproblemer-hos-katt/pemphigus http://www.petmd.com/cat/conditions/skin/c_ct_pemphigus http://kjaeledyr.blogchr.com/auto-immune-hemolytisk-anemi-aiha.html

Lagre