Gode råd for katteeiere

Er du ny katteeier?
Det er mye å sette seg inn i når man skal eie og ta vare på et dyr så lenge det lever. Det er derfor vi prøver å gjøre denne informasjonen så tilgjengelig og enkel for deg som mulig. Det beste du kan gjøre for (i dette tilfellet) katten din er å tilegne deg så mye kunnskap som mulig og at du vet at du aldri er utlært. Kattens behov vil endre seg med alderen og da må også du oppdatere deg.

Ta gjerne en kikk her på sidene våre så finner du masse informasjon om både gode råd for kattehold, helsesmessige råd og fakta, veiledere for å introduksjon mellom katt og andre dyr/barn, informasjon om katters atferd, kroppsspråk, om å sosialisere dem og masse mer!

En god start i det nye hjemmet er ekstremt viktig for at katten og båndet mellom dere. Vi har faktisk en veileder som forklarer deg hvordan du gjør dette! Les her.

​

​

Kosthold
Som mennesker trenger også katter et balansert og sunt kosthold. Her har du noen gode tips til hvordan du velger ut den riktige maten for din katt.
 

Mange fôrer katten sin feil. Det er lett å stole på at kattematen man får kjøpt i nærbutikken og alltid har sett og kjent til er et trygt og godt nok valg, men dessverre er kjæledyrmatindustrien en kynisk bransje. Styr unna merker og mat som ikke er nevnt i får anbefalingsliste.

Riktig ernæring
De fleste gir katten hovedsakelig tørrfôr fordi i mange tiår har man sett og hørt at det er det som er kattemat, men dette er skummel propaganda. Tørrfôr har aldri vært 100% tilfredsstillende eller naturlig for katter. Tennene deres er konstruert for å rive og tygge kjøtt, ikke harde, små fôrkuler. Fordøyelsessystemet er tilpasset nedbryting av kjøtt, ikke korn eller menneskemat.

Det aller beste du kan gjøre for katten din er derfor å sette deg litt inn i hva katten faktisk behøver av næringsstoffer. Det er ikke så vanskelig og vi har en egen informasjonsside om dette.
 
Forebygg tannproblemer
Dette vil lønne seg! Bruk tilsetningsvann for å ha i vannskålen (f.eks. Tropiclean water additive eller Dental Fresh), tilvenn katten daglig tannpuss eller bruk PlaqueOff. Gjør gjerne flere av delene om mulig. Når katten først får tannstein og dette ikke blir oppdaget eller fjernet, går det fort over i betennelser og tannproblemer. Dette er ofte vanskelig å oppdage for en alminnelig eier som ikke vet hva å se etter og fordi katter er eksperter på å skjule sine plager. Det er ikke sjelden at man oppdager problemer når de er blitt så store at katten unngår mat og går ned i vekt. Ubehandlede tannproblemer kan dessuten føre til organsvikt, så det er ekstremt viktig å ta tannhelsen på alvor. 
 

Annen type mat til katten
Ikke gi kattemat fra dagligvarehandelen. Dette er ekstremt usunt og tilfører ikke katten alle næringsstoffene de skal ha. Ærlig talt burde det vært ulovlig å selge. Du må heller aldri gi katten menneskemat. F.eks.: En ostebit for en katt tilsvarer mange muffins for oss sammenlignet. Du kan koke kjøtt og fisk (usaltet og ukrydret) å gi i stedet for. Mange katter setter også pris på tilgangen på kattegress. Dette får du kjøpt i dyrebutikken og du sår det selv ved å vanne det hjemme så det spirer på noen dager. Katter spiser gress i naturen for å rense magen sin.

Snacks
Det finnes også mange ulike typer kattesnacks som du kan glede katten med. En kjent favoritt er Dreamies, men pass på å ikke overdriv dette. Myke, tørkede kjøtt-sticks er også populære. Spesielt de fra Vitakraft. Vitakraft selger også "liquid snacks" som er en slager hos de fleste puser. Det er flytende kattegodt. Det finnes flere merker som selger lignende godterier for katter, men disse vet vi er særlig populære hos kattene. Det beste og sunneste er å gi frysetørket snacks, som f.eks. Cosma, Thrive eller Orijen.

Drikke
Katten må alltid ha tilgang på rent vann. Det er lurt å sette vannskålen litt unna matskåla, da det har vist seg å føre til at katter drikker mer. Mange katter er også glade i rennende vann. Da kan du investere i en drikkefontene.

Melk er ikke sunt for katter fordi de fleste katter er laktoseintollerante. Det finnes såkalt kattemelk å få kjøpt, men det er heller ikke så sunt. Voksne katter skal i hovedsak ha vann.


 

Forsikring
Burde du forsikre katten din? Det ville reddet deg fra en del av veterinærutleggene når ulykke og sykdom rammer. Veterinærer flest gir ikke ut giro eller avtaler til privatfolk, og det kan bli mange tusenlapper å punge ut med på èn dag. For de fleste er en-to hundrelapper i måneden lettere å betale, eller en liten egenandel ift. en enorm og ofte uventet regning.

Du kan tegne forsikring i et selskap du allerede bruker, men undersøk betingelsene deres og hva de forsikrer først. Det er viktig at de dekker mest mulig og at de vil forsikre dyret ditt HELE livet. Selv har vi erfaring med både Agria og Tryg og er fornøyd med begge.

Det er viktig å forsikre katten så tidlig som mulig så dekker forsikringen mer om katten er frisk fra før av, men det lønner seg oftest uansett.

 

ID-merking

Et ID-merke er en måte å merke katten på så den lettere kan identifiseres. ID-merking gjøres hos veterinær og kan gjøres på to måter: Med øretatovering eller en microship.

 

Øretatovering

Er en liten tatovering i kattens øre. Den synes best av de to mulighetene. Tatoveringen gjøres helst når katten er i narkose, gjerne når katten allerede i narkose pga. kastrering. Veterinæren stempler øret med noen tegn av nåler og gnir etterpå et grønt, permanent blekk i merket. Dette er det mest synlige ID-merket, men det synes ikke like godt på alle katter og kan falme med årene.

Microchip

Er en veldig liten brikke innlagt et unikt ID-nr, som settes i kattens nakkeskinn med en nål. Den synes altså ikke og kan kun påvises med en chipavleser. Veterinær kan sette chip mens katten er våken og det går fort. Den lille smerten kan sammenlignes med å ta vaksine. Etter microchip'en er satt,  dobbeltsjekker veterinæren med en chipleser at chipen virker og reagerer. Microchip'en varer evig, men kan forflytte seg litt i kattens skinn, derfor er det viktig at man scanner hele kroppen ved avlesning - ikke bare nakken. Microchip'en til katten din har et unikt ID-nr som veterinæren noterer på et skjema med kattens navn og din kontaktinfo, og sender det inn til Dyreidentitet.

Vi anbefaler deg å BÅDE øretatovere og microchippe katten din. Øremerket er et ytre bevis på at katten er eid, men kan ikke si HVEM eieren er. Øremerket kan derimot gi større sjanse for at finneren av katten sjekker katten for ID-chip og dermed finne ut hvem som eier katten.

​
 

Kattepass og fadder

De aller fleste av oss vil trenge hjelp med tilsyn av katten en eller annen gang. Det beste er om man vet hvem som kunne stilt opp til sånt FØR man anskaffer seg katt. Vi anbefaler at du forhører deg med flere kjente og kjære, slik at det er størst sjans for at NOEN av dem kan stille opp om du måtte trenge kattepass.

Ikke bare menneskebarn trenger fadder. Hadde katter også hatt faddere ville færre blitt hjemløse. Vi har reddet utallige katter fra en urettferdig skjebne pga. at eierne har måttet flytte på sykehus, gamlehjem o.l. eller fordi de har gått bort. Katten fortjener ikke å lide for at eieren ikke kan ha den lenger.

Vi anbefaler på det sterkeste at du ordner en fadder til katten din og gjerne skriver kontrakt med dem. Det bør være med noen du stoler på vil sørge for at katten din får det bra og som vil holde kontrakten med deg. Finn også noen som vil være deg vara i tilfelle du ikke kan stille opp selv under omplasseringen.

 

Kontrakten bør inneholde hva du ønsker skal skje katten og hvilket liv du vil at katten skal få. Det er også viktig å informere disse personene om hvem katten din egentlig er, slik at de kjenner den best mulig.




Inne- og/eller utekatt?
Det er viktig å huske at katter er like individuelle som oss mennesker. De har vidt forskjellige gleder og vaner, derfor er det heller ingen regel for om katten burde leve inne eller delvis ute. Katter flest er flinke til å tilpasse seg og de er vanedyr.

 

Utekatter:

Mange tror at katter er selvstendige når de har flyttet ifra kattemor, men de utvikler seg mye iløpet av sine tre første leveår. Ved 1 års alder får de fleste bedre forståelse for farer og retning. Husk at en kattunge er som et lite barn. De har ingenting ute å gjøre alene før de er gamle nok.

Har du tenkt å gi katten din muligheten til å gå ute, bør du vente til den er minst 12 mnd før du slipper den uvoktet av gårde på egenhånd. Men det er viktig å alltid være den med ut først og lære dem å kjenne området med deg tilstede. Ta med godbiter og minn pus på hvor veien hjem er. 

 

En katt bør alltid være svært husvarm og stedbundet før den får gå ute. Voksne katter bør alltid holdes inne i 6-8 uker eller mer etter flytting til nytt hjem.

De beste forutsetningene for å gi en katt et godt uteliv er å bo langt unna svært trafikkerte veier og høye fartssoner, men også ikke ha for mye rovdyr i området. En skummel fiende mange glemmer å tenke på er ørn som angriper ovenfra, der katten verken ser eller hører den først.

Du bør ha mulighet til å slippe katten inn og ut på en trygg måte, eller gjerne installere en katteluke så katten kan komme og gå som den vil. Risikerer katten din å bli utestengt noen timer i døgnet, anbefaler vi at du lager en varmestasjon som katten kan søke ly og varme i.

Det er FORBUDT (ved Mattilsynet og Dyrevelferdsloven) å forlate katter til seg selv i flere dager uten daglig tilsyn og tilgang på mat, vann og varmt ly. 

​

​

Innekatter:

En del katter egner seg ikke utendørs pga. skyhet, traumer eller for dårlig evne til å opptre trygt på egenhånd. Du kan da sørge for å gi katten et godt liv som innekatt.

 

For å gi katten et så godt liv som mulig innendørs er det viktig at katten har muligheter for å aktiviseres og stimuleres nok. Dersom du er åpen for å ha to eller flere katter så er det til stor hjelp. Dersom du bare ønsker èn katt, burde du undersøke på forhånd at katten vil trives som enekatt. Mye oppmerksomhet er viktig, så dersom du er lite hjemme er ikke en innekatt eller katt det rette for deg.

 

Du trenger ikke et stort hus for at katten skal trives innendørs, men vi anbefaler store klorestativ da katter ofte liker å være i høyden, og gjerne ett helt enkelt ett med èn stamme som er lett å strekke seg på. Et par ganger i året kan du godt ommøblere på disse klorestativene, for det vil mange katter finne spennende. Det finnes også en haug med aktiviserende leker du kan anskaffe. Spør i en dyrebutikk eller se rundt på dyrenettbutikker. En del katter foretrekker faktisk de enkleste lekene, som en pappeske eller en pinne med tråd og leke i. Laserpenn er også ofte populært, men kan gjøre noen katter frustrere da de aldri lykkes med å fange "byttet". Ha derfor alltid en belønning eller annen leke klar.

 

Dersom du har mulighet eller ønsker, kan du gi katten et sikret uteområde. Du kan kjøpe terassenetting til verandaen eller lage en utegård inntil husveggen. Om du har en ekte dør inn dit eller en katteluke er opp til deg og dine muligheter. En slik utegård bør være sikret både over og under i tillegg til rundt.

 

Det spiller ingen rolle om du bor i blokk eller ikke har trygge utemuligheter - adopter en innekatt. Det finnes så mange av dem og vi søker etter hjem for slike katter hele tiden.

​

 

​

Årlig vaksine
Å vaksinere katten sin årlig er en smart investering for både katten din og andre katter. Det finnes mange smittsomme sykommer og flere av dem er farlige uten vaksine og behandling. Noen kan leves med, men kan gå på kompromiss med din katts livskvalitet.

Den vanligste vaksinen:
Purevax/Tricat er den vanligste vaksinen vi har i Norge. Det er en kombivaksine som beskytter mot både kattepest, katteinfluensa og herpes. Alle tre er ekstremt smittsomme sykdommer. Kombivaksinen er den man vanligvis gir under den årlige helsesjekken.

Kort om sykdommene:
Kattepest gir kraftig oppkast og diarè. Uten spesiell medisin og kritisk behandling kan katten dø.
Katteinfluensa (også kalt smittsom luftveisinfeksjon) påvirker luftveiene, øynene og munnhulen. Det forårsakes av virusene, calici- eller herpesvirus. De fleste katter med de nevnte plagene antas å være smittet av katteinfluensa i Norge. Katter kan også være bære viruset latent, men de kan likevel smitte sykdommen videre.

Første gang du vaksinerer katten din må den ha en ny vaksine etter fire uker. Først da er den grunnvaksinert og immun i ett år. Deretter trenger katten én vaksine til ca. samme tid hvert år for å opprettholde immunitet.
 

Tilleggsvaksiner:

• Klamydiavaksine:
  Et virus som påvirker øyne og luftveier. Det smitter lettest på steder der mange katter er tett sammen, feks. i kattehus eller på utstillinger. Det sies at denne vaksinen er lite effektiv og har flere bivirkninger.

• Leukemi-virusvaksine:
  Katteleukemi kan forårsakes av et virus det nå er mulig å vaksinere mot. Vaksinen gis årlig.

• Rabiesvaksine:
  Et krav ved utenlandsopphold (ikke Sverige) eller for katter som innføres til Norge.

​

IKKE vaksiner dersom katten...
- er drektig

- har FIV eller FeLV

- har andre tilstander som gir svakt immunforsvar

Kastrering
Kastrering er kanskje den viktigste investeringen du gjør for katten din. Ingenting forebygger sykdommer, hjemløshet og dårlig livskvalitet mer. Da er det ekstra fint at kastrering er en éngangsutgift som varer så lenge katten lever!

Kastrering er en liten operasjon hvor kattens kjønnskjertler fjernes og kan gjøres fra den er 4-5 måneder gammel. Hos hannkatter fjernes testiklene, mens hos hunnkatter fjernes livmor og eggstokker. Dette gjør at katten ikke kan reprodusere seg og mister de hormonelle forstyrrelsene brunst medfører. Kastrering fjerner ofte katter uvaner med markering, vandring, slåssing og overdominering.

Operasjonen gjøres på 15-40 minutt og katten kan dra hjem samme dag. Det anbefales å gi katten smertestillende etter inngrepet. Hannkatter i to-tre dager og hunnkatter i 5-7 dager. Katten bør holdes innendørs til sårene er helt grodd.

Kastrering hindrer ikke katter i å parre seg fysisk sett. Noen har fortsatt ekstra testosteron og kan prøve seg på damer, men de aller fleste kjenner ikke det samme behovet uten de ustyrlige hormonene som herjer i dem. Det er gjerne derfor du får en roligere og mer harmonisk katt etter kastrering.

Les mer om kastrering her.




Ormkur

Å gi katten din ormkur jevnlig er kjempeviktig for kattens helse og velvære. Innvollsorm kan infisere katten din gjennom bittesmå egg som vi ikke ser, og de er på ting katten spiser ute, i mus og kan smittes i kattekassen. Ubehandlet innvollsorm kan gjøre stor skade på kattens indre organer. De mest vanlige typene i Norge er spolorm og bendelorm.

Når du bør gi ormkur:
- Uke 3, 6, 9 og 12
- Når de flytter til nytt hjem
- 4 mnd alder
- 6 mnd alder
- Voksen innekatt: Ca. 2-3 ganger i året
- Voksen utekatt: Ca. 4 ganger i året og ved smitte

Hvis du vet at katten din er smittet, gi en ny kur etter 14 dager.

Ulike typer ormkur:
Panacur: Både pasta og tabletter som tar begge typer orm (tar også Giardia)
Droncit: Tabletter og sprøyte mot bendelorm
Drontal: Store tabletter som tar begge typer orm
Milbemax: Små tabletter som tar begge typer orm (bredspektret)

​
 

Handleliste
Her er en kjekk liste over ting du trenger til det nye familiemedlemmet!

• Mat- og vannskål (evt. drikkefontene)

• Kattemat, tørr og våt variant

• Kattesnacks

• Kattedo (helst to stk per katt)

• Spade for å plukke kattedoet med

• Leker

• Kattesand

• Kloremøbel

 

Ekstra om man vil:

1. Deopulver for kattedoen

2. Pledd

3. Duftspray

4. Engangshansker for å fjerne kattehår med

​

​

Butikker å handle katteutstyr på

Dyrebutikker:

Pet XL
Tropehagen Zoo

Buddy

Musti

Hund som Hobby
 

Nettbutikker:

ZooPlus.no

VetZoo.no

Dyrekassen.no

Musti.no

Ilovecats.no
PetXL.no