Dermatofytose

"Ringorm" - En plagsom, men ufarlig sopp

25030552198_63bb84684d_h-5b9a63c346e0fb0

Mange blir overrasket når de hører ordet "ringorm" og lærer at det ikke har noe som helst med orm å gjøre. Det er nemlig kallenavnet på en soppinfeksjon som heter, "Dermatofytose".

Dermatofyttsopp lever av de døde cellene i hud og hår og forårsaker hos mennesker en klassisk rund, rød lesjon med en skaleringsring rundt kantene og normal utvinnende hud i sentrum. Fordi ringen av irritert, kløende hud så ut som en orm, fikk infeksjonen dette navnet fra gammelt av. Det karakteristiske ringutseendet er først og fremst et menneskelig fenomen. Hos dyr ser ringorm ofte ut som en tørr, grå, skjellende flekk, men kan også etterligne enhver annen hudlesjon. Det er derfor ikke alltid så enkelt å bare se med det blotte øyet om det er snakk om ringorm eller ikke.

FLERE TYPER DERMATOFYTTER
De ulike artene kommer fra forskjellige kilder, derav dyr og jord, så hvis du vet hvilken type dermatofytt det er snakk om kan du kanskje finne ut smittekilden.

Tre typer som hovedsakelig rammer katter og hunder:

Microsporum canis
Microsporum gypseum
Trichophyton mentagrophytes

Smitte og spredning

Dermatofyttsporer er ekstremt hardføre i miljøet og kan leve i årevis. De forekommer oftest i varme, fuktige klima og der lever de særli lenge. De kan sitte i alle slags overflater, men kanskje ekstra godt i treverk, tekstil og jord. De tåler også de fleste vaskemidler, så det at du er veldig renslig hjelper sjelden. Men vi har tipsene litt lengre ned i artikkelen!

Overføringen skjer via hud-til-hud-kontakt og i kontakt med noe som har sporer på seg. Har du et dyr i hus om har sporer på seg så sprer sporene seg fort, fordi de elsker hår/pels og dyr røyter jo. Mennesker mister hudceller, så vi kan smitte hverandre ved å dele kammer og børster, klær, sengeklær, håndklær eller andre personlige pleievarer. Det er fordi vi mister hudceller hele tiden. Vi kan også bli smittet i garderober eller på bassengoverflater, og vi kan utvikle ringorm selv dersom vi er veldig fuktig på samme sted mye (atleter er særlig utsatte).

I prinsippet sies det at huden må være sårbar/slitt/skadet for at infeksjon skal kunne oppstå. Men de ulike typene dermatofytter er forskjellige og noen kan være ekstra sterke. Smitten kommer også an på helsestatusen på den som får det.

M. canis spres oftest ved kontakt med et infisert dyr eller forurenset miljø, derfor kan det bli et tort problem om man får det i større populasjoner.
T. mentagrofytter smitter mest sannsynlig i kontakt med gnager-reder.
M. gypseum smitter fra forurenset jord, selv om potensialet eksisterer for spredning fra dyr til dyr i et forurenset miljø.

Symptomer

I naturen er inkubasjonsperioden for ringorm mellom 4 dager og 4 uker. Noe av det vanskelige med dermatofytose er at du eller dyret kan ha det uten å ha noen symptomer. Man kan gå asymptomatisk i flere uker uten å utvikle infeksjon. Man kan derfor få panikk når man først oppdager at noen har det og føle at man har mistet kontroll over alt.

De vanligste symptomene:

Kløe
Rød ring-lesjon i huden
Hårløse flekker
Skjellaktige eller flassete hud i lesjonen
Typisk rundt/på ører, snute, labber og hale

Det er et størst problem i hjem hvor det er mange dyr, derfor er det ekstra kjedelig for dyrepensjonater å få det. Men prøv å ikke få panikk. Ja, ringorm er noe herk, men det er ikke farlig og det ER mulig å bli kvitt det.

Det typiske symptomet de fleste kjenner til er den røde ringen på huden. Den kan være ujevnt på overflaten og ha et skjellaktig utseende inni seg. Lesjonen kan, men trenger ikke å klø. Man kan også ha atypiske symptomer der infeksjonen ser ut som et annet hudproblem. Siden sporene lever av døde hudceller og hår så ser man typisk en hårløs flekk hos dyr. Noen dyr sine lesjoner kan også bli hyperpigmenterte.

Diagnostisering

Når du oppdater en hudlesjon på dyret ditt er det kjempeviktig at du tar dyret til veterinær. Varsle klinikken på forhånd at siden du ikke vet om det dyret ditt har er smittsomt, kan de slippe deg inn en alternativ vei for å hindre spredning. En nøyaktig diagnose av ringorm er svært viktig for å kunne sette i gang riktig behandling. Husk at dersom du mistenker at ètt av dyrene dine har det, må du anta at alle er smittet.

Ringorm kan minne om andre problemer
Du må vite at ringorm kan også ligne på andre hudproblemer, så dette er hvorfor du alltid må utrede katten skikkelig for å få riktig diagnose. Lopper, midd og ulike skabb kan gi kløe og hårløse flekker, men også allergi, stress og angst som får katter til å overslikke. Med feil diagnose kan du ri sikere å gi katten feil medisin.

Tester
Det finnes ingen raske og pålitelige tester for å diagnosere ringorm, så man burde alltid ta flere for å være ekstra grundig og unngå å få et falskt negativt svar.

Soppkultur

For å utføre en soppkultur skraper veterinæren din av litt hår- og hud fra katten din og sender det inn til et laboratorie - vanligvis iDexx i Tyskland. Der utfører laboratoriet en "dyrkning" hvor de plasserer hår- og hudprøver på et kulturmedium i forsøk på å vokse frem en av ringormsoppene. Fordelen med denne testen er at den ikke bare kan bekrefte ringorm, men den kan også fortelle nøyaktig hvilken soppsort som er der. Å vite det hjelper å finne ut hva smittekilden er.

Ulempen er imidlertid at sopp krever minst 10 dager for å vokse ut. Dessverre er falske negative kulturer ikke uvanlige. Dette er også den eneste testen som er nyttig for å avgjøre om dyr er en asymptomatisk bærer. De andre testene krever en tilsynelatende hudlesjon for å teste. Et kjæledyr uten tilsynelatende lesjoner kan kammes over hele kroppen, og pelsen og huden som fjernes kan dyrkes. Bæredyr er vanligvis katter som bor sammen med flere andre katter.

Et spesifikt vekstmedium, kalt dermatophyttestmedium, blir ofte brukt for å skille ringormsopp fra annen sopp. Ringormsopp produserer klassisk en hvit, fluffy koloni som vist bildet og vil gjøre det oransje vekstmediet rødt i løpet av to til 14 dager. Når kolonien er moden, kan materiale høstes fra den og undersøkes under mikroskop for ringormsporer.

Growth-of-wild-type-and-FSH1-i-mutant-st

Mikroskopisk undersøkelse

Veterinæren din vil kanskje undersøke noen hår for mikroskopiske sporer. Dette innebærer å plukke hår og inspisere dem under mikroskopet. Hvis sporer kan sees på skadede hår, bekreftes diagnosen ringorm; ettersom sporer er vanskelig å se, spesielt i mørkere hår, hopper mange veterinærer imidlertid over dette trinnet.

GettyImages-129288541-5b5e24cf46e0fb0082

Woods-lampe:

En annen måte å se etter ringorm på er å bruke en Woods-lampe. Dette er en spesiell lampe som med positivt utfall får «fluorescence». Det betyr at om lampen finner ringorminfeksjon vil den få en glødende, grønnaktig farge. Men det er ulike meninger om alle typer Microsporum vil synes med en slik lampe og det sies at det først er påviselig 5-18 dager etter infeksjon.

Biopsi

Noen ganger er lesjonene på huden så ukarakteristiske at en hudbiopsi er nødvendig for å få en diagnose. Soppsporer er ganske klare i disse prøvene, og diagnosen kan styres inn eller ut. Avhengig av utfallet av foreløpige tester, kan veterinæren din begynne med behandling av ringorm med en gang eller utsette den til mer definitive resultater foreligger.

PCR-testing

PCR (polymerkjedereaksjon)-testing er den nyeste diagnostiske teknikken og kan utføres på enten vev eller hårprøver. Denne typen tester oppdager DNA fra alle sopp som kan forårsake ringorm hos kjæledyr. Testen er relativt rask og er følsom i sin evne til å oppdage sporer.

Problemer med testen er at den vil oppdage alle slags sporer som er der, slik at pasienten kan ha en annen hudsykdom enn ringorm, men likevel teste PCR-positiv. Testen vil også plukke opp død sopp hos en vellykket behandlet pasient, noe som falsk indikerer at infeksjonen fortsatt er tilstede når den ikke er det.

Det som er litt vanskelig er at begge disse måtene å se etter ringorm på ikke er 100% sikre. Man kan derfor få falske negative svar og risikere at katten ikke er kvitt soppen og dermed sprer det videre. Det er derfor anbefalt å behandle katten lenger enn man tror er nødvendig. Det er også viktig å anta at alle dyr i samme husholdning har ringorm dersom èn av dem har det.

Behandling

Dedikasjon er nøkkelen til suksess, spesielt hvis du har mer enn ett kjæledyr. Infiserte dyr sprer stadig sporer ut i miljøet (huset ditt), så desinfeksjon er like viktig som behandling av det berørte kjæledyret. Det infiserte kjæledyret vil trenge isolasjon mens miljøet er desinfisert og bør ikke tillates tilbake i det rene området før omfattende tester er negative. Ideelt sett bør alle kjæledyr testes og isoleres til de har blitt ansett som å være smittefrie, før de kan tillates tilbake i resten av hjemmet. Husk at isolering av dyr betyr at du må skifte klær mellom de ulike avdelingene og gjerne ha ei sluse hvor du kan skifte klær og desinfisere etter deg, ellers er isolering forgjeves.

En kombinasjon av både indre og ytre behandling er det beste, i tillegg til å selvfølgelig rense miljøet jevnlig. Den tar vanligvis 6-12 uker eller mer, alt ettersom hvor flink man er til å holde miljøet rent, bade og medisinere katten, men også kattens helse.

Anbefalt behandlingsløp

Isoler katten på ètt rom hvor den må bo til den er ferdigbehandlet. Det må gjerne være et rom som er lett å rengjøre da du må holde miljøet så rent som mulig disse ukene.
Bruk andre klær inne hos katten. De burde være heldekkende, evt. en beskyttelsesdress. Bruk også hansker og skotrekk. Unngå å ta deg i ansiktet og håret når du er i smittesonen/bruker klærne du har hos katten. Bruk aldri samme klær utenfor dette rommet for å unngå å spre sporer. Idéelt sett burde det være et sluserom du kan skifte i utenfor kattens rom. Dette må ingen andre dyr få bruke.
Helbarber katten for å eliminere hår som ringorm liker seg i.
Bad katten 2-3 ganger i uken med spesialshampoo/produkt mot dermatofytter, f.eks. Malaseb (må virke i 10 min) eller Lime Sulfur (påfør og la tørke).
Sørg for at rommet også er rengjort når katten er nyvasket.
Desinfiser alle ting inne på kattens rom helst daglig. Støvsug, bytt og vask tekstil ofte på minst 60 grader. Kast det som ikke lar seg vaskes skikkelig. Bruk soppdrepende midler F10, Rescue, Virkon S, blekemiddel o.l.
Oral medisin må fås på resept av veterinær. Itrafungol/Sporanox er flytende medisin som gis hver dag i 7 dager annenhver uke i 6 uker. Etter dette skal katten testes på nytt.
Smøre/spraye lesjoner med microsporum-drepende midler, f.eks Canesten, eplecidereddik eller egnede sårsprayer (beregnet på katt) som tar soppinfeksjon

Følger du denne behandlingen får du både behandlet katten innvendig ut, utvendig inn og du får eliminert sporene i miljøet slik at katten ikke bare blir smittet på nytt.

Etter 6 uker bør du ta katten til veterinær for å foreta en prøve for å se om katten er kvitt det eller ikke. Har du ikke vært nøye nok må du nok forlenge behandlingen med noen uker til.

Avslutt aldri behandling eller reintroduser katten til nye rom og andre dyr før katten har vært symptomfri i flere uker etter negativ test.

Grundigere forklaring følger.

Oral behandling

Orale medisiner gir grunnlaget for ringormbehandling da den gjør at soppen ikke kan reprodusere og spre seg. Med å hindre spredning er det bare den eksisterende ytre soppen som gjenstår og behandlingsmetodene for det kan du lese om etterhvert.

I Norge er Itrafungol og Sporanox tilgjengelig for behandling av ringorm hos katt. Behandlingen skal vanligvis ikke stanses før kjæledyret tester negativt. Å stoppe når kjæledyret ganske enkelt ser bra ut visuelt vil oftest bare la sykdomsforløpet gjenta seg.

Itrafungol er svært effektiv mot ringorm, men er tilgjengelig i kapsler som er for store til å være nyttige for små dyr. Det er en oral suspensjon som kan brukes, men ofte er doseringsvolumene upraktisk høye for små pasienter, og medisinen er kostbar. Man kan spørre et apotek om å lage kapsler av passende størrelse, men hvis de er laget med bulkprodukt, er det et biotilgjengelighetsproblem (dvs. bulkproduktet absorberer ikke inn i kroppen slik merkevarenavnet gjør). Kvalme er en vanlig bivirkning og medisinen er klissete, så katten kan hoste og brekke seg etter å ha fått det.

Topisk behandling

Mens de orale produktene undertrykker infeksjonen på dyret, dreper de ikke sporene på utsiden. Topisk behandling virker ved å direkte drepe soppsporene. Dette er ikke bare verdifullt for å forhindre miljøforurensning av det infiserte dyret, men er også viktig for å forhindre smitte hos dyr som kommer i kontakt med de smittede dyrene. Topisk behandlede hår vil ikke være smittsomme når de slipper ut i miljøet.

På flekkene

For kattens hudflekker kan du bruke salver/kremer beregnet på soppbehandling for katt. Det finnes ikke så mye på det norske markedet, men eplecidereddik er trygt å bruke. Du kan også bruke det på deg selv dersom du selv blir smittet. Dynk eddiken på en bomullsdott og gni godt over flekkene.

Bading

Du burde bade katten 2-3 ganger i uka med middel beregnet for dette. Malaseb og kalksvoveldip er mest vanlig.

Malaseb er en shampoo som du masserer inn i katten og lar virke i 10 minutter. Dette får du kjøpt hos veterinær.

Lime Sulfur-dip (kalksvoveldip) er en gul, flytende løsning som skal blandes med vann. Blandenivået kan variere fra produkt til produkt, men er ofte 1,18 dl konsentrat per 4 liter. Det er viktig å ta noen forhåndsregler før du starter å bruke kalksvovel.

Bruk hansker
Kalksvovel misfarger klær og smykker, så ta av det du er redd for
Det vil gjøre at kattens pels ser litt gul ut i starten
Det lukter sterkt av råtne egg, så luft godt etterpå
Skal påføres hele katten, så ha klut eller svamp tilgjengelig for å påføre i kattens fjes
Skal ikke skylles eller vaskes ut, bare håndkletørke etterpå
Gjenta hver 5.-7. dag